Aktuelt

Debatt om opptakskriteriene til DnF

  – Styrets mål med denne diskusjonen er ikke å konkludere med noe, men å få høre medlemmenes meninger om tema, for å vite hvor vi…

Kerstin Bennet (bak) og en poets hender foran (Henning H. Bergsvåg) © Mette Karlsvik

 

– Styrets mål med denne diskusjonen er ikke å konkludere med noe, men å få høre medlemmenes meninger om tema, for å vite hvor vi står som forening. Det vil være svært nyttig i styrets og Det litterære Råds videre arbeid med inntakspolitikken, sier Løvåsen, og stiller noen spørsmål til årsmøtet:

– Hva kan vi som forening tjene på å senke terskelen for medlemsskap i foreningen, og hva kan vi tape på det? 

– Vil vi styrke vår posisjon ved å, litt enkelt sagt, borge for kvalitet, eller styrker vi oss mer  ved være en organisasjon for forfattere?

– Oppgaven til Rådet som organ – når det kommer slike debatter som disse – er å lytte, sier Stein Versto, som har vært leder for Det litterære Råd gjennom de siste fire år, men som nå går av som leder etter 6 år i rådet. 

Stein Versto informerer om prosessen ved medlemsopptak; om hvordan alle i rådet leser bøkene som det søkes med, og hvordan alle i rådet uttaler seg om søknaden og søknadsbøkene- Medlemmene i rådet er ofte uenige, men også uenige. Noen ganger er det enstemmige vedtak. 

– Språk, kognitiv verdi, nødvendighet, orginalitet, risiko, originalitet, og flere kritierier ligger til grunn for vurderingen, sier Versto, og deler en observasjon som han har gjort gjennom sine år i Rådet: 

– Vi tror at forlagsredaksjonene ikke alltid jobber grundig nok med bøker, at noen bøker burde vært jobbet mer med, at dette har konsekvenser for kvaliteten, sier Versto, som ønsker denne debatten velkommen: 

– Debatten om medlemsskapssøknad er med på å skjerpe Rådet og – i sin tur – Forfatterforeningen. 

Forfatter Rune F. Hjemås drar fram formuleringen Litterær verdi og mener at det har blitt likestilt med litterær kvalitet.

– Trange opptakskrav rammer unge forfattere i en sårbar etableringsfase, mener Hjemås, og legger til:

– I et yrke som å være forfatter – hvor din viktigste kapital er selvtillitten, betyr et avslag på en søknad noe, sier han, og uttrykker overraskelse og forvirring over kvalitetskrav som en kulturpolitisk ytring? Det skjønner ikke Hjemås, som mener at budskapene om avslag knapt når individet, og ikke offentligheten. 

– Den sterke posisjonen som DnF har og ønsker å ha, sier Hjemås; – Blir styrket med en mer åpen og inkluderende forfatterforening. 

– Dette er et rettstomt rom, sier Trond Davidsen, til et forsvar om at dette med litterær kvalitet ikke har noe rett og galt. Kollega Terje Dragseth tar ordet og viser til Verstos innlegg når han sier:

I stikkordform relaterer våre begreper om litteratur til håndverk – altså språkarbeid, som innebærer – i prosaens form rasjonell kunnskap, i poesiens – i beste fall – som bevissthetsutvidende språk – bevissthetsforskning i form av poesi.

Språkarbeidet til forfatteren inkluderer kunnskap om lingvistikk, semiotikk, logikk, filosofi, m.m., og er i visse henseende sammenlikningsbart med forskning.

Kvalitet kan måles, som innen alt håndtverk ellers, det gjøres innenfor  musikk, skuespillerkunst, filmkunst, osv.

Det litterære råd må være bevisst disse kriterier ovenfor – og ved å beskytte og forvalte det norske språk, gi adgang til kunnskap og reell ytringsfrihet for alle.

– Det handler om hvordan vi behandler hverandre. Jeg mener at vi skal være mer romslige. Vi skal senke terskelen, sier Anne Oterholm, og mener at det er noe som gir forfatterforeningen større legitimitet. 

– Det finnes klare avslag og klare inntak. Det finnes en stor gråsone. Og der er vi mange som oppholder oss. Jeg synes at vi skal strekke armene ut og dra gråsonen inn, sier Vallernes. Line Baugstø drar inn Kulturrådsaspektet: Hun mener at det er rart at medlemmer som blir kjøpt inn av Kulturrådet likevel ikke får komme inn i DnF. Håvard Syvertsen viser til forholdet mellom det å være elitistisk og proteksjonistisk.

 – Å være med i DnF handler for meg mest om det sosiale, å ha en kollegial møteplass, sier Ellisiv Lindkvist, som er ganske nytt medlem i foreningen, og legger til: Vi har valgt verdens mest ensomme yrke. Da føles det ekstra ensomt hvis man i tillegg blir eksludert fra de sosiale plattformene som finnes, sier hun, og får støtte fra dramatiker og forfatter Finn Iunker:

– Det er gjerne i starten av en karriere at man har en del spørsmål som man trenger hjelp med, sier Iunker, og mener at det kan være interessant å diskutere en hospitantordning. 

– Dette for å ta vare på de nye, ferske stemmene, sier Iunker, som avslutter med å vise til at DnF ønsker å bli vist romslighet fra politikerene – og mener at av denne og andre grunner, bør DnF selv vise romslighet. 

– Den avgjørende vurderingen av et verks litterære verdi må skje gjennom DLR og rådsmedlemmenes lesing og felles diskusjon i form av en kollektiv validering av verket. Det er det eneste vi har, sier Lars Ove Seljestad. 

– Vi er ikke ferdige utdanna når vi begynner å skrive, sier Liv Kolzøl og fremhver omtanken for hverandre som noe av det viktigste.