Den svenske forfatterforeningen: – Fripris skaper ubalanse i den offentlige samtalen

– Den norske abonnementsordningen fungerer veldig godt. Vi ønsker oss en sånn ordning i Sverige også. "Distribusjonsdøden" herjer nå, sier ordförande i den svenske forfatterforeningen,…

– Den norske abonnementsordningen fungerer veldig godt. Vi ønsker oss en sånn ordning i Sverige også. "Distribusjonsdøden" herjer nå, sier ordförande i den svenske forfatterforeningen, Mats Söderlund. Svenskene har fripris på bøker, og blir av flere kalt "Europas vanskeligste land å være forfatter i".

– Fraværet av fastpris på bøker har bidratt til at bredden har minsket i svensk litteratur. Særlig de store forlagene gir ut færre diktsamlinger. Grunnen er opplagt: Forlagene tjener mer på å selge bøkene som selger best, sier Söderlund, og advarer: "Dette skaper en ubalanse i den offentlige samtalen".


Hvert år blir det i Norge gitt ut rundt 7000 titler. Det blir omsatt bøker i norske bokhandlere for 6, 2 milliarder. 60% av omsetningen skjer gjennom bokhandlere, 20% gjennom bokklubbene, og de siste 20% gjennom kanaler som internett, bensinstasjoner, butikker og liknende. Butikkene dominerer altså salget. Vi har 630 bokhandler i Norge. 500 av disse er med på abonnementsordningen for skjønnlitteratur. Det betyr at de forplikter seg til å ta inn et visst antall titler fra hele spekteret av sjangre, både for barn og voksne. Norske bokhandler har i gjennomsnitt 7500 kunder hver i året. I dagens Klassekampen går DnF-leder Anne Oterholm og Forleggerforeningens leder Geir Berdahl ut og mener at de norske avtalene må formaliseres til en boklov. Berdahl mener at den norske ordningen må tas vare på fordi den fungerer, og fordi norsk bokbransje ligger langt foran våre naboland.

La oss derfor ta en tur til vår nærmeste nabo Sverige. Til sammenlikning med det norske mangfoldet av små og store bokhandler, har et flertall av svenske kommuner og småbyer i beste fall bare en bokhandel. Butikkene der har 2400 kunder for hver butikk. Noen kaller dette for et resultat av sentralisering av omsetningen. Andre, som det svenske bransjebladet Svensk Bokhandel, kaller fenomenet "bokhandlerdød". Bakgrunnen for "bokhandlerdøden" er skildret av SVB på denne måten: Prissänkningsspiralen började på 1990-talet när förlag hittade nya försäljningskanaler som varuhus där de sålde titlarna billigare än i andra kanaler för att nå ut i stora upplagor: 

– Det är fantastiskt så länge festen varar; när upplagorna stiger till 100 000, 200 000, 300 000 exemplar. En förläggares dröm. Så allt fler förlag hakade på det här, och sålde som sjutton. Men: ju fler som hoppar på, desto mer urholkas systemet. Festen tar slut: det tar kanske tio-femton år, men rätt vad det är så är den över. Och nu har vi baksmälla så det skriker om det,” står det i saken Noff vill debattera fasta bokpriser. Det er nesten 35 år siden Sverige har hatt fastpris på bøker. De svenske bokhandlerne gir dette mye av skylden for "baksmellen".

Men hva mener forfatterforeningen i Sverige? Mats Söderlund er ordförande i Sveriges Forfattarförbund, og har det travelt for tiden. Svensk bokbransje lider ikke bare av "bokhandlerdød" men også av "distribusjonsdød". Sverige har ikke en abonnementsordning som i Norge, og sliter med å sikre en bredde i bokhandlene. Det er først på den norske grunnlovsdagen at DnFs nettside får tak i Söderlund for å diskutere boklov, lovfestet fastpris på bøker, og den positive virkningen av abonnementsordning for bøker: 

– Fraværet av fastpris på bøker har bidratt til at bredden har minsket i svensk litteratur. Særlig de store forlagene gir ut færre diktsamlinger. Grunnen er opplagt: Forlagene tjener mer på å selge bøkene som selger best.

– Markedskreftene rår det svenske bokmarkedet. Hva synes du om det? 

– Det er rart og "konstigt", og urovekkende. Det er særlig stor nedgang i "mellomsjiktet". Det er de titlene som selger 10-30 000 eksemplar. Nå er situasjonen slik at det er flere av de som selger 50000 pluss. Dette skaper en ubalanse i den offentlige samtalen. Historien har vist at de nordiske landene følger etter hverandre.

– Hva tror du må gjøres for å sikre en bredde i litteraturen?

– Den norske abonnementsordningen fungerer veldig godt. Vi ønsker oss en sånn ordning i Sverige også. "Distribusjonsdøden" herjer. Internett tar en stadig større del av markedet. 

Poeten Kristoffer Flensmark frigjorde seg fra bransjen og publiserte den siste diktsamlingen sin gjennom det sosiale mediet Twitter. Hva tenker du om dette? 

– Jeg ser at de unge i større grad tenker nytt og gjør seg mindre avhengig. Det vil ikke være bra for bokhandlere og forlag.

– Sverige kan være det vanskeligste landet å være forfatter i. Særlig kanskje for de minst etablerte. Hvor flinke er forlagene til å ta vare på de nye forfatterne sine?

– De kunne kanskje blitt bedre. Men jeg tror at de fleste har gode forhold til sine forleggere. Men så kommer forholdet til bokhandlerne. De mest erfarne forfatterne er flinkest til å jobbe mot markedet. Etterhvert som markedet hardner, hardner også forlagene. Det er de mest proffe og vante forfatterne som takler det best. 

– Hva hindrer Sverige i å innføre en abonnementsordning?

– Grunnproblemet i Sverige er at det generelt er for lite penger i bransjen.