Derfor er forfatternes krav rettferdige

Dette er selvsagt feil. Forleggerne har seg selv å takke for at lanseringen av den såkalte Bokskya har dratt ut i tid. Forfatterne har aldri…

b__ker

Dette er selvsagt feil.

Forleggerne har seg selv å takke for at lanseringen av den såkalte Bokskya har dratt ut i tid. Forfatterne har aldri strittet imot. Bransjens usikkerhet knytter seg først og fremst til teknologiske løsninger, volum (hvor stort er egentlig e-bokmarkedet i Norge?) og pris (det er et stort sprik mellom markedets forventninger om billige e-bøker og hvor mye en e-bok nødvendigvis må koste for at det hele skal bære seg).

I dette kompliserte og komplekse bildet er forfatternens økonomiske krav en bagatell.

Vårt krav er ganske enkelt: Vi vil ikke ned i lønn. Vi vil ha det samme for en e-bok som for en papirbok.

Kravet er ikke urimelig. Ingen andre i bransjen – verken forlag eller bokhandlere – blir bedt om å gå ned i lønn. Men det blir vi. Og da snakker vi ikke om firmainntekter, men personlig lønn – den inntekt vi skal ha til å leve av.

I den grad e-boken fører til inntektssvikt i bransjen, er det bedriftsøkonomien det vil gå ut over.

Ingen krever at e-bøkene må føre til at direktørene Mads Nygaard i Aschehoug, Fredrik Nissen i Gyldendal eller Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm skal ned i personlig lønn.

Ingen krever at forlagssjefer og forlagsredaktører skal ned i lønn.

Ingen krever at bokhandlere skal ned i lønn.

Men forfatterne – vi som produserer råstoffet som bransjen lever av – vi skal være villige til å gå ned i lønn. I personlig inntekt.

Jeg tror at alle skjønner at det ikke kan være sånn. Selv om vi alle ønsker oss billige e-bøker, tror jeg de fleste forstår og respekterer at forfatterne krever en rettferdig del av bokkrona.

Og det innebærer i all enkelthet at vi beholder inntekten vår enten boken utgis digitalt eller trykt på papir.

Når alt kommer til alt, tror jeg forleggerne har forståelse for vårt krav. Tross alt er vi verken ublu eller griske. Vi vil bare ha vår rettferdige del av kaka. Uten oss – ingen bøker. Uten oss – ingen bokbransje.

Derfor tror jeg at forhandlingene mellom DnF og Forleggerforeningen snart vil ende med at forleggerne kommer oss i møte – i erkjennelsen av at bedriftsøkonomi (forlagene) og personlig økonomi (forfatterne) er to ulike størrelser.

Naturligvis håper vi å komme frem til en kollektiv avtale så raskt som mulig. Det er både i forfatternes og forleggernes interesse. Men inntil den kollektive avtalen er på plass, minner vi om at det er fritt frem for forfatterne å inngå individuelle avtaler om e-bok og e-bokbetingelser med sine respektive forlag.