Møt nye medlemmer

«Det finnes verk og forfattere som inspirerer meg til å dra ordentlig til, skrive til jeg blir flau»

Nytt DnF-medlem Heidi Mittun-Kjos (51) sier hun selv tør mer når hun leser forfattere som viser mot både i form og innhold.

Foto: Martin R. Johansen

Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du? 

Jeg må ha første side på plass. For meg er den helt avgjørende, den setter tonen og fungerer som retningsviser for det videre arbeidet, og jeg plukker og pirker lenge på den i frykt for å komme skjevt ut. I noen måneder nå har jeg bala med å finne stemmen i det jeg håper blir min tredje roman. Omsider er jeg trygg på at jeg har en god åpning, og dermed er det lettere å jobbe videre med stoffet jeg ønsker å fordype meg i. Utover det er skriveprosessen min et kaos av løse tekster som kretser rundt det samme, og som jeg ved hjelp av tid og en klok redaktør gradvis evner å bygge en roman av.

Leser du andre forfattere når du skriver?

Jeg leser kontinuerlig, og jeg skriver kontinuerlig, det henger uløselig sammen for meg. Ved å lese andre er det lettere å få øye på hva som er mulig, det framkaller nye idéer og kan åpne noe i min egen tekst som har gått i lås. Det handler ikke om å etterligne eller kopiere andres stil, undersøker man noe som er viktig for en, finner teksten sin egen form. Romanen man forsøker å skrive finnes der, men den må graves fram og det er hardt arbeid. Det krever mot, og det finnes verk og forfattere som inspirerer meg til å dra ordentlig til, skrive til jeg blir flau. Ved å lese forfattere som viser stort mot både i form og innhold, tør jeg selv mer.

Hvilke forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?

Umulig å velge én, men jeg har noen svenske helter jeg gjerne nevner: Monika Fagerholm Linda Boström Knausgård, Sara Stridsberg. Med språklig briljans lodder alle tre dypt i menneskers sjel og skjebner. I gravalvoret finnes samtidig avstikkere ut i det fantastiske, og en god dæsj tragikomikk.

Hva liker du å lese?

For det meste skjønnlitteratur, og i tillegg til de tre svenske: Agota Kristof, Friedrike Mayröcker, Herman Ungar, Olga Tokarczuk, Vivian Gornick, Thomas Bernhard, Elfriede Jelinek, David Foster Wallace, for å nevne noen flere. Til tross for store ulikheter representerer samtlige for meg sprell levende språkføring som gleder og inspirerer, det er litteratur med kjøtt og blod og duft og stank.

Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?

Ære være innkjøpsordningen og kunstnerstipendene. Men, vi trenger flere diversestipend for å frigjøre skrivetid. Forfattere flest har en vanlig jobb, og det er en lang vei fram til å bli heltidsforfatter. For mange vil det aldri være mulig å oppnå salgstall man kan forsørge seg på. Dermed er frikjøp av tid til å skrive avgjørende, og et diversestipend kan gjøre det mulig å fordype seg i arbeidet i en måned eller tre. Og da kan mye skje. I tillegg bør det arbeides hardt og målrettet for å løfte fram flere stemmer, norsk litteratur bør representeres av en stor og mangfoldig bukett fra alle samfunnslag.