Det opprørske forbundet

Hanne Ramsdal, leder av DnFs internasjonale utvalg, har slått av en prat med Ferenc Czinki, leder av Szépírók Társasága, en av Ungarns forfatterforbund.

Foto: Bjørn Vatne

I forbindelse med The European Writers’ Councils fagdag Burning Issues på Nasjonalbiblioteket i Oslo i mai, fikk Hanne Ramsdal, leder av DnFs internasjonale utvalg, en prat med Ferenc Czinki, leder av Szépírók Társasága, en av Ungarns forfatterforbund. I 2023 mistet forbundet brått og tilsynelatende ubegrunnet all støtte fra det eneste offentlige kulturfondet de kan søke støtte fra. Bare de siste ukene har situasjonen i Ungarn blitt skrudd til; blant annet har Victor Orbán, statsminister siden 2010, nedlagt forbud mot skeive symboler ved offentlige bygg.

Kan du fortelle om den politiske situasjonen i Ungarn nå, og hva som skjedde da dere mistet statsstøtten?

Det ungarske støttesystemet for kultur er et «ett-vindu-system». Du kan søke kun ett sted, og alle aktører innenfor kultur søker dette kulturfondet som har vært skreddersydd for oss og et par andre foreninger som faller inn under kategorien «litterære foreninger med lang historikk». Rundt fem-seks av oss passer inn under denne betegnelsen. I mange år har alle søkt om støtte fra den samme kulturpotten, som delvis kommer fra myndighetene og delvis fra lotteriinntekter. Og alle har fått; noen mer og andre litt mindre. I årtier har dette fungert som et forutsigbart system. Men like etter pandemien kom krigen og økonomiske kriser. Dette ble i sin tur brukt av myndighetene som et verktøy for å gjøre det vanskeligere for enkelte forbund.

Som dere?

Ja. Vi anser oss selv som en uavhengig kulturell organisasjon og vi representerer mange forfattere og kulturarbeidere. Vi forsøker å være et laug som står opp for vår profesjon i politiske spørsmål. Vi uttaler oss ofte om myndighetenes avgjørelser og er i mange situasjoner åpenlyst motstandere av regjeringens kulturpolitikk. Vi blir dermed ikke ansett som en regjeringsvennlig organisasjon. Men i Ungarn må man nå være regjeringsvennlig hvis man vil overleve, både innen den kommersielle og kulturelle sektoren. I 2022 kuttet de drastisk i støtten vår. Og i 2023 kuttet de den helt. Hele atmosfæren endret seg.

Dette skjedde kort tid etter at du ble leder i 2021?

Ja. Min opprinnelige plan da jeg startet i denne jobben var å la forbundet lene seg på tre ulike finansielle plattformer; en statlig, en med midler fra private donasjoner og en med midler fra internasjonale prosjekter. Dette er en sunn måte å gjøre det på. Men jeg hadde aldri trodd at den ene plattformen skulle forsvinne sånn, over natten. Vi var ikke klare.

Skjedde dette med de andre litteraturforeningene også?

Nei, de har fremdeles statsstøtte. Og de sa ingen ting da vi mistet støtte og de beholdt sin.

Kan du si noe om bakgrunnen for endringene?

Det var en gang én stor forening på 1950-tallet. De fleste forfatterne i Ungarn var medlemmer der. Men tidlig på 2000-tallet holdt et av medlemmene en offentlig antisemittisk tale. Mange medlemmer ønsket seg en reaksjon, men lederen i foreningen dysset ned alt. Talen fikk ingen konsekvenser. Mange medlemmer forlot derfor denne foreningen til fordel for vår, som var temmelig nystartet. Mange av de mest profilerte i vårt forbund er forfattere som forlot det forrige. Vi består av dem som protesterer, og blir ansett som «det opprørske» forbundet. Vårt eneste våpen for å få gjort noe, er å kommunisere.

Hvordan skal dere overleve fremover? Mottar dere fremdeles privat støtte?

Ja, og denne støtten har vært stabil i flere år. Det finnes enda flere private jeg kunne søkt om støtte fra, men jeg gjør det ikke, for medlemmene våre er sære og vil ikke ha «skitne penger». Selv deler av privat sektor er influert av det politiske styret, så det er mange gråsoner der ute. De internasjonale prosjektene med prosjektstøtte varierer; vi har iallfall ett gående hvert år.

Hvor mange medlemmer har dere?

Vi har fire hundre medlemmer og vi arrangerer konferanser, festivaler og opplesninger. Hvis våre medlemmer har et opplesningsoppdrag eller en lansering, kan de kontakte oss og få støtte til dette. Dette gir dem mulighet til å få en inntekt ved siden av lave royalty-satser fra boksalg. De fleste jobber ved siden av. Men bidraget fra oss gir dem litt kunstnerisk frihet.

Har dere midler til skrivestipender?

Nei, det har vi ikke. Vi startet et residensopplegg for medlemmer i Trieste. Det er noe vi tester ut nå.

Hvor holder dere til?

Alt driftes fra min leilighet. Noe annet ville ikke vært mulig.

Hva slags forfattere er medlemmer hos dere?

Det er en blandet gruppe. Vi er veldig åpne, med en medlemsmasse bestående av alle typer forfattere, kritikere, litteratureksperter, oversettere og de som organiserer litterære arrangementer. Vi har til og med musikere som skriver poetiske sangtekster.

Hvordan blir man tatt opp som medlem? 

Man sender inn CV, Portfolio og anbefaling fra to medlemmer. På neste møte voteres det over søknaden. Du trenger ikke å ha utgitt en bok. Vi har et åpent og demokratisk system. Medlemmene våre representerer et bredt spekter av den litterære offentligheten.  

Samarbeider dere med de andre organisasjonene?

Ikke så mye. Vi må igjen tilbake til 1990- og tidlig 2000-tallet, da den politiske situasjonen ble så intens at hele landet mentalt ble delt i to. Siden da har vi hatt to av alt. Også to store litterære organisasjoner; oss på den uavhengige siden, og den andre som er nærmere det statlige systemet og den nåværende regjeringen. Det er vanskelig for de andre foreningene å samarbeide med oss, siden vi kritiserer myndighetene. Vi er imidlertid ikke fiender. Vi forsøker å holde en åpen og vennlig dialog. Vi samarbeider på basisnivå. Men av politiske årsaker kan vi ikke samarbeide åpenlyst. Det er slik selvsensur virker i et autokrati. Det ligger i luften.

Hvorfor er dere den eneste litterære organisasjonen i Ungarn som er med i European Writers Council (EWC)?

Vi er nok den foreningen som arbeider mest med internasjonale spørsmål og har flest internasjonale samarbeid. Dette fokuset hadde vi allerede før krisen inntraff. Litteraturen er internasjonal. Det å være en intellektuell er å ikke gjemme seg i sin egen hule. De andre foreningene er mer patriotiske, lokale og nasjonalistiske.

Er det mange dobbeltmedlemmer i deres forbund?

Ja, noen, og det er ikke noe problem. At det eksisterer flere forbund, vitner om en stor interesse for litteratur. I Ungarn har vi en tradisjon for å lytte til forfatterne fordi forfattere er intellektuelt uavhengige. Revolusjonen mot Habsburgerne i 1848 ble startet av en poet. Du vet.

Hva betyr det i praksis at dere er uavhengige?

Vi står opp mot regjeringens kulturpolitikk. I dette systemet, og sikkert i et annet system, ville vi gjort det samme. All kunst er uavhengig. Den burde iallfall være det.

Skulle du ønske at du kunne vært mer pragmatisk?

Ja, men jeg gjør det medlemmene ønsker.

Hvordan kan man være både uavhengig og pragmatisk?

Godt spørsmål. Det er ikke lett. Derfor søker jeg ofte mot internasjonale prosjekter og samarbeid.

Hvordan ser fremtiden ut i Ungarn?

Snart er det valg igjen, om ett år, og det er en sterk opponent som stiller til valg. Myndighetene er redde, og nå kommer situasjonen til å forverres. De vil ikke at vi skal høres. Jeg tror at regjeringen fremover kommer til å gjøre det enda vanskeligere å være i opposisjon.

Tror du noen fra opposisjonen kan bli fengslet?

Det går rykter om at myndighetene ønsker å endre systemet så opposisjonelle ikke kan stille til valg. Jeg vet ikke hvordan de skulle få til dette, men ryktene går. Og selv rykter skaper økt selvsensur. 

Du er ofte invitert til andre land i Europa for å snakke om situasjonen i Ungarn.

Ja, jeg kaller det en «klageturne» fordi jeg alltid klager over vår situasjon. I propagandamedia i Ungarn snakkes det ofte om at de «såkalte intellektuelle» alltid klager til vestlige land. Vel, det er meg de sikter til. Jeg reiser mye og ser vakre steder og møter fine folk, men alt dette skjer fordi vi har et problem i Ungarn. Reisene jeg foretar er derfor dessverre problemorienterte.

Du har gitt ut to bøker. Hva slags sjanger skriver du i?

Jeg kaller det «Flash fiction». Observerende poetiske tekster. Men ikke poesi. 

Den ene heter A Pub City.

Fra din tid som bartender?

Ja, og den andre heter The Bratislava Metro.

Og den tredje?

Den kommer snart!

Er tittelen klar?

Ja, men …

Men du vil ikke avsløre tittelen?

Nei, jeg har opplevd at hvis jeg snakker om et prosjekt mens jeg arbeider med det, slutter jeg å skrive på det.

Våre foreninger, Szépírók Társasága og DnF, har siden 2020 hatt vennskapskontakt. Ser du for deg noen fremtidige samarbeidsprosjekter vi kan søke om støtte til sammen?

Absolutt. Men jeg vil understreke at jeg på «klageturneene» aldri ber om penger. Vi ønsker oss reelle samarbeid. Vi har fire hundre medlemmer med en mengde ekspertise. Så vi har mye å tilby. Demokrati og ytringsfrihet er våre kjerneområder og vi er gode samarbeidspartnere til en eventuell søknad.  

Og jo verre situasjonen blir i Ungarn, dess bedre partnere er dere for en søknad om støtte til et samarbeid.

Ja, du ser ironien.