FORESLÅTT NEDLAGT: Dette er Åse Marie – min lokale bibliotekar, på mitt kjære Deichmanske på Tøyensenteret. Her er jeg innom flere ganger i uken og henter bøker jeg vil lese. Ofte har jeg med mine to sønner. De elsker å være her, å finne bøker på egenhånd, og de er stadig vekk på besøk med barnehagen – i likhet med andre barnehager og skoleklasser fra nærmiljøet. Her treffer jeg stadig kjente – kolleger, naboer av alle slag.
På Tøyensenteret er «bibliotekhjørnet» et lyspunkt. Det skaper trygget i et ellers utrygt område. Her møtes folk på tvers av kulturer. Åse Marie forteller om norskkurs som konstant er utlånt. Selv kjenner jeg en indre jubel når jeg står foran hylla med bøker reservert av beboere: Det er så mye bra som leses! Klassisk og ny litteratur om hverandre. Faglitteratur. Masse diktsamlinger! Kvalitetsfilmer! Tiller, Duras, Marstein, Ulven – sånne bøker leses det på Tøyen, takket være biblioteket. Solstad, Foucault, Woolf, Garborg!
I går fikk jeg nyheten om at Kulturetaten foreslår å legge ned denne filialen (og tre til) for å spare penger på kulturbudsjettet. Tanken er at brukerne heretter kan benytte hovedbiblioteket i Bjørvika. Det er altså kort nok for de mange barn, eldre og bevegelseshemmede på Tøyen å spasere ned til Bjørvika når de trenger en bok, men for langt for turister å ta turen til Tøyen for å se Munch. For noen år siden forelå det planer om et stort, utvidet bibliotek på Tøyen. 1 500 kvadratmeter skulle det bli. Masse studieplasser – noe den lille filialen mangler i dag. Barnescene, foredragssal, møterom for bydelens mange grupper. Det ble stille rundt planene da det nye hovedbiblioteket ble vedtatt.
I alle fora jeg har deltatt i om det såkalte Tøyenløftet, har biblioteket blitt nevnt som en av veldig få ting som fungerer utmerket på Tøyen. La oss ta tak i det, har vi sagt. Utvide! Mer åpningstid! Mer areal! Lag en egen ungdomsavdeling! En avdeling for utlån av verktøy! Mulighetene er så mange. Med et stort, kveldsåpent bibliotek kunne vi ha spart penger som i dag går til vakthold og kameraovervåkning på senteret.
Det er også min overbevisning at mye av den aktive integreringen foregår gjennom biblioteket. Og kriminalitetsforebygging. Eldreomsorg. Generell omsorg. Jeg kunne gjort listen lang.
For en som har vært engasjert både for litteraturen og for Tøyen, er dette forslaget en spytteklyse i fjeset. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med raseriet mitt. Jeg kjenner en dyp lyst til å velte biler og knuse ruter. Inntil videre kjemper jeg mot trangen ved å blåse ut frustrasjonen her. Men om dette vedtas og du ser en bokorm med finlandshette og balltre gå løs på staffasjen nede i Bjørvika, da er faren stor for at dette er meg.
Bjarte Breiteig, forfatter