Dette kan bli litteraturhuset i Bergen

Veien til Litteraturhuset i Bergen er ikke helt opplagt. For den som kommer fra Oslo, altså vandrende fra flybusstoppet ved Hotell Norge, Torgallmenningen, er det…

Veien til Litteraturhuset i Bergen er ikke helt opplagt. For den som kommer fra Oslo, altså vandrende fra flybusstoppet ved Hotell Norge, Torgallmenningen, er det en tur fra Paviliongen på Festplassen, via nyutsprungne kirsebærtrær ved Lille Lungeårdsvann, og til Skostredet. Her kjenner man brosteinene under myke skosåler. Her er veien humpete og forsinkende. I Skostredet stoppet tiden på sekstitallet engang. Her finner man butikker med autentisk eller wannabe retroobjekter. Her ligger Robot, en fabelaktig bokhandel forkledt som hipsterbutikk. Skostredet er en smal gate på alle måter. Og enda smalere er smauet Østre Skostredet. Her kan litteraturhuset i Bergen kanskje komme. Her er brosteinen er ytterligere uryddig, og trehusene lutende over gaten. Bare en liten strime av himmel er synlig høyt over takene. Og den himmelen er blå. Det er vår i Bergen, snart Festspill, og store plakater med bilder av  Tomas Espedal i alle bokhandlervinduer. Forfatteren er årets festspilldikter, og har også gjort seg markant som engasjert i litteraturhussaken i Bergen. Men hvor er dette litteraturhuset? I følge mine bekjentskaper, skulle jeg kjenne dette bokhjemmet på et omslag som var nyere enn de andre i gaten, og at det var tagget HYSJ på veggen. Det er vår i Bergen. Det er også seminar for samlagsforfattere – og forleggere. De er invitert til omvisning på det som kan bli litteraturhuset i Bergen. Einar Økland, Karin Helgøy, Rune F. Hjemås og Lars Arve Røssland er blant de som står og hører på prosjektleder for litteraturhuset, Kristin Helle-Valla. De står i et stort, lyst rom i andre etasje, og forteller at her, i rommet med de store vinduene, skal administrasjonen holde til. I dag er det et rom med rått tregulv, med vegger hvor isolasjonen er synlig, og hvor støv og diverse ligger i søkkene mellom plankene. Veien til et ferdig brukbart litteraturhus virker ikke opplagt. Det virker å være langt igjen til huset kan tas i bruk av bokelskere, bokskrivere, skriveskole, litteraturarrangement og administratorer. Prosjektleder Kristin Helle-Valla er en av de som kan få dette lokalet til den daglige arbeidsplassen sin.
– Hvor lang tid vil det ta å gjøre huset klart til bruk?
– Det kan ta et år. Det vil også inkludere å rive deler av gulvet, og øke takhøyden i deler av øverste etasje, sier prosjektlederen.
Men hva skal Bergen med litteraturhus, som har et folkebibliotek som har servert praktisk talt gratis kaffe i tidsskriftsamlinga de siste sju-åtte årene, som har fått sjenkebevilgning, og som bare i forrige uke hadde arrangementer hver dag sett bort fra fredag? I et intervju på denne siden tidligere i år, uttalte bibliotekssjef Berit Nygård seg om forholdet mellom bibliotek og litteraturhus. "Litteraturhus er for de større byen, hvor det er et større og mer mangfoldig litteraturmiljø", sa Nygård. I Trondheim er planen å legge litteraturhuset i tilknytning til bibioteket – både fysisk og i forhold til samarbeid om arrangementer og kafé/ kantine. Oppland Fylkesbibliotek har innvilget midler til å gjøre om biblioteket i Gjøvik til litteraturhus. Prosjektet er vedtatt i kommunens styringsdokument for 2011, og vil innebære å bruke allerede stående lokaler på en litt annerledes måte. Nøkkelordet er formidling av litteratur, og det å legge best mulig til rette for dette. I Bergen fortsetter Helle-Valla omvisningen i Østre Skostredet. Hun viser vei gjennom enda flere slitne men sjarmerende rom. Vinduene mangler lister, men vender ut mot små trehus på andre siden av gaten. I dette andre, store rommet planlegges det å ha lese – og skrivesal. Modellen for dette henter Helle-Valla fra Litteraturhuset i Oslo. Sett bort fra dette er det lite som minner om Oslos litteraturhus. Mens huset i Wergelandsveien er monumentalt og i stil med ambassadebyggene i Parkveien, er dette et typisk skakkt og sjarmenrende bergensk trehus. Trappa opp til tredjeetasjen er trang som et smau, med så lav takhøyde at de høyeste i følget må bøye hodet.

– Her håper vi å få en forfatterleilighet, sier Helle-Valla, og viser fram støvete loftsrom. Det kommer lakonisk fra Einar Økland: 

– Eller kanskje heller til en vaktmesterbolig?