I år ble poesifestivalen Dikt på asfalten, oppkalt etter poeten Mikhas Straltsou, arrangert for første gang i Warszawa – en by med et stort belarusisk eksilmiljø. Festivalen ble grunnlagt i Belarus i 2012, og de første årene ble den holdt i Minsk. Da den uavhengige belarusiske forfatterforeningen, som sto bak festivalen, ble forbudt av Lukasjenka-regimet og tvunget i eksil i 2021, flyttet festivalen først til Vilnius og deretter til Warszawa.
Som mange andre litteraturfestivaler, var Dikt på asfalten opprinnelig ment som en feiring av belarusisk poesi i ulike former. I dag har festivalen også fått en ny rolle som en viktig eksilinstitusjon, som arbeider for å bevare belarusisk språk og kultur. Dette er under sterkt press i Belarus, som følge av regimets aggressive russifiseringspolitikk – særlig etter protestbølgen i 2020.
Årets festival ble rammet inn av to tragiske hendelser. Tre dager før åpningen kom den triste meldingen fra Minsk om at forleggeren, poeten og bokhandleren Raman Tsymberau var død. De siste årene hadde han i praksis vært den siste forbindelsen mellom eksilforlag og lesere i Minsk. Han var fullstendig dedikert til litteraturen: Han reiste til belarusiske arrangementer i Europa med kofferter fulle av nye bøker fra Belarus, og vendte tilbake til Minsk med like fulle kofferter – denne gangen med bøker utgitt i eksil. Med hans bortgang ble denne forbindelsen brutt.
Noen dager etter festivalen kom en ny alvorlig melding fra Belarus om arrestasjoner og ransakinger ved de siste uavhengige forlagene, som deretter ble pålagt å stanse virksomheten. Dermed har Belarus mistet de siste få uavhengige forlagene, som til tross for et grusomt press fra myndighetene forsøkte å opprettholde et visst rom for kunstnerisk frihet. I dag er forlagsbransjen i praksis fullt ut underlagt regimet. En rekke bøker er forbudt og stemplet som «ekstremistiske», på linje med mange nettsider og organisasjoner.
Festivalen fant sted ved Free Belarus Museum sentralt i Warszawa. Museet fungerer både som kulturarena og samlingspunkt for belarusere i byen, og arrangerer litteraturkvelder, utstillinger og konserter.
Programmet startet fredag 13. februar. Forfatterne Uladzimir Arlou og Uladzimir Njakljaeu, begge sentrale stemmer i den eldre generasjonen, deltok i en samtale om Mikhas Straltsou, ledet av Tsikhan Tsjarnjakevitsj. Kvelden ble avsluttet med offisiell åpning, mingling og buffet.
Lørdag formiddag besøkte vi, Marina Hobbel og Anna Kleiva, den belarusiske bokhandelen Knihauka, som ligger ikke langt fra hotellet der mange av festivaldeltakerne bodde, nær Magdalena Abakanowicz-broen over Wisła. Navnet Knihauka spiller på ordene kniha (bok) og knihauka (fuglen vipe, som en ser i logoen). Bokhandelen selger belarusisk litteratur og oversatte verk, men fungerer også som en sosial møteplass. Lokalet er lite og koselig, med sitteplasser langs vinduet der man kan sitte og prate, og dessuten få servert kaffi og kjeks fra innehaveren selv.
Knihauka drives av forleggeren Andrej Janusjkevitsj, som åpnet bokhandelen i Warszawa etter å ha blitt tvunget til å forlate Belarus. I august 2022 forsøkte han å åpne Knihauka i Minsk, men samme dag stormet spesialpolitiet lokalet, konfiskerte rundt 200 titler og arresterte både Janusjkevitsj og en medarbeider. Etter en måned i varetekt ble han løslatt og flyktet til Polen, der han siden har videreført forlagsvirksomheten og etter hvert etablert bokhandelen på nytt.
Vårt eget arrangement fant sted lørdag ettermiddag. Lokalet på Free Belarus Museum var rigget med både scene og salgsbord for bøker, og en rekke eksilforlag og bokhandlere var representert. På ett av de tomme bordene sto et portrett av Raman Tsymberau – som en påminnelse om at han ellers ville ha stått her med bøkene sine fra Minsk. Stemningen i lokalet var livlig, og samtalene foregikk både på scenen, blant publikum og ved salgsbordene. Festivalen fungerte tydelig som en viktig møteplass for et miljø som nå er spredt over flere land og dermed ikke kan møtes ofte.
Under arrangementet vårt leste vi et utvalg dikt fra Triks, oversatt til belarusisk av Marina. Etterpå hadde vi en samtale, der Marina stilte forberedte spørsmål til Anna. Samtalen ble ført på norsk, og Marina tolket samtidig til belarusisk. Avslutningsvis fikk vi flere spørsmål fra salen.
Senere samme kveld leste Marina opp egne dikt, sammen med flere andre belarusiske poeter.
Søndag fortsatte festivalen. På kvelden presenterte Marina en bok som skal utgis på H//O//F i Norge i 2026 – en antologi for belarusisk samtidslitteratur med både moderne klassikere og samtidige forfattere og poeter, de fleste i eksil. Det ble også inngått en avtale om publisering av gjendiktningene fra Annas bok i det nettbaserte magasinet Taubin. Magasinet er oppkalt etter en ung belarusisk poet fra generasjonen av de såkalte «henrettede poetene», som ble drept under Stalins terror.
Dagen etter reiste deltakerne hver til sitt, med et håp om å møtes igjen – på en ny festival et sted i Europa, eller en dag, i et fritt Belarus.
Teksten er skrevet av Marina Hobbel og Anna Kleiva.
DnF har i flere år sendt en norsk poet til festivalen. Vi fikk også i år støtte av NORLA til dette.