Mens debatten raser om rollen til de norske litteraturhusene, går det første arrangementet av serien Folkebiblioteket av stabelen. "Sjefsbibliotekar" Paal Bjelke Anderssen inviterer i kveld til "Folkebibliotek#1", et arrangement som mange ville tenke hørte hjemme på Litteraturhuset i Oslo. Åstedet blir Deichmanske Bibliotek avdeling Grünerløkka:
Det er den første hendelsen av et samarbeid mellom Forlaget Attåt og Deichmanske på Grünerløkka. "Folkebiblioteket" kurateres av Paal Bjelke Anderssen, og vil etter planen skje hver første onsdag i måneden i to år. Det blir foredrag, opplesninger og samtaler, og tilhørende publikasjoner. I morgen snakker Arne Borge, Arve Kleiva, Bendik Wold, Inger Elisabeth Hansen og Jørn H. Sværen om poesien og poesioffentligheten, mens billedkunstner Marianne Heier gir en performance. I løpet av måneden blir de framførte tekstene å lese i en publikasjon fra Attåt og på Folkebibliotekets nettside. I april kommer Mara Lee, Hanna Hallgren og Athena Farrokhzad fra Sverige. Alt for å dyrke en del av det fellesnordiske: Folkebibliotek, folkeopplysning. 
Nordiske debutanter har flere år blitt sendt til nordisk debutantseminar ved Biskops Arnö utenfor Uppsala, Sverige. Folkehøyskolen gir fulltids skriveutdannelse i skoleåret. Om sommerene har rektor Joar Tiberg altså holdt en annen type skrivekurs. Seminaret tar utgangspunkt i tekster som debutantene har med seg. Fokuset ligger ellers på det sosiale, på utveksling og å binde band på tvers av landegrenser, og i noen tilfeller på tvers av kultur og politikk. Ikke minst handler det om å lese hverandres arbeid i prosess, og få oppleve en utvidet følelse av tilhørighet. Nå tar Paal Bjelke Anderssen iniativ til "En nordisk serie" av hendelser på Deichmanske Bibliotek avdeling Grünerløkka.
– Hva betyr det at det er en "nordisk serie"?
– To helt enkle ting: At serien har bidragsytere fra alle de nordiske landene (etterhvert kommer det også noen ikke-nordiske) og at den henvender seg til lesere og utøvere i alle de nordiske landene. At innleggene, bøkene og transkripsjoner av samtalene legges ut på nettet betyr at også folk som ikke er bosatt i Oslo kan følge serien.
– Et opplagt spørsmål, men likevel: Hvorfor er det viktig med litterær utveksling på tvers av de nordiske landene?
– Et opplagt svar: det er viktig å se seg selv utenfra. Og å se andre. Dessuten: Norsk er et lite språk. Leser vi svensk og dansk litteratur har vi en tre-fire ganger så stor litteratur rett utenfor stuedøra.
Ut i fra invitasjonsteksten for onsdagsarrangementet virker problemstillingene å være gyldige uansett hvilken nasjonalitet av poesi man snakker om.
– Stemmer det?
– At problemstillingene er gyldige overalt stemmer nok. Svarene vil imidlertid variere fra land til land. Det behøver vi ikke dra lenger enn til Sverige og Danmark for å se.
– Hva betyr det at dette første arrangementet skal forankre tiltaket lokalt?
– At det første arrangementet skal forankres lokalt sikter blant annet til det: vi må forstå hvor vi snakker og lytter fra. Hva slags språk har vi om oss selv og det vi holder på med? Men det har også helt pragmatiske grunner. Selv om Folkebiblioteket i en viss forstand henvender seg til et nordisk publikum så er det her, i Oslo og Norge vår diskusjon må finne sted. Det er en måte å involvere folk lokalt fra begynnelsen av.
– Hvordan oppsto samarbeidet mellom Forlaget Attåt og Deichmanske Bibliotek?
– At det samarbeidet har oppstått skyldes to ting: 1)
At det etterhvert ble nødvendig for meg å finne måter å finansiere
utgivelsene fra Forlaget Attåt på og at søknadene fra leder av
Deichmanske på Grünerløkka, Kenneth Korstad Langaas, og meg har fått
tilslag, 2) Kenneth har en veldig interessant tilnærming til hva
biblioteket kan brukes til. Å ha mulighet til å kjøre denne serien i det
ærverdige bygget på Schous plass og inngå i den mangefasetterte driften
som er der ser jeg på som en unik mulighet. Også privat: for de av oss
som kommer fra hjem uten bokhyller var biblioteket inngangen til
litteraturen.
– Hva gjør dere som ikke har vært gjort tidligere?
– Noe lignende har helt sikkert vært gjort tidligere, blant annet ender Profil 3/4 1969 med en invitasjon til å diskutere nummeret og hvordan det kan brukes praktiskpolitisk, med tid og stedsangivelse. Det Folkebiblioteket gjør som ikke gjøres andre steder i Norge nå er å skape en fast arena for å diskutere poesien og poesioffentligheten i et politisk perspektiv. Og så sørger vi for at denne diskusjonen blir dokumentert og mulig å referere til.
– Og i neste runde kommer altså de svenske poetene. Kan du si noe om valget av disse?
– Alle tre har det siste halvåret levert viktige bidrag til å politisere det svenske poesiklimaet. Blant annet ved å ta initiativ til flere utenomlitterære aksjoner. Arrangementet ledsages av små poesibøker av Lee og Hallgren.
Men først altså de lokale poetene, kritikerne og forleggerne. Inger Elisabeth Hanssen vil snakke under overskriften "Hvorfor lukket ingen øynene på Che: Che i pysjamas med lukkede øyne"
Arve Kleiva skal snakke om samfunnet som apolitisk og skjønnheten som politisk revolt. Nordisk kulturfond og Fritt Ord tror på forelesningsserien, og har støttet den økonomisk. Slik kan den være fullstendig demokratisk; åpen for alle og helt gratis. Informasjon gjennom diverse sosiale medier her og her. Her er Andersens forklaring på hvorfor dette blir en serie kalt «Folkebiblioteket» og ikke for eksempel «Litteraturhuset:
– Den økonomiske inngangsbilletten på Litteraturhuset er veldig høy i forhold til de budsjettene sånne typer arrangementer har, sier Andersen til Klassekampen i dag.