Torsdag 20. oktober møttes medlemmer i DnF og NFF til et felles møte i Uranienborggata 2. Informasjonsansvarlig i NFF, Hilde Østby, har skrevet denne rapporten fra møtet: 
Skjellsettende sjangermøte
Da en sakprosaforfatter og en lyriker satte hverandre stevne i NFFs lokaler, var det til en samtale om noe av det vanskeligste forfattere kan skrive om: For hvordan skrive om katastrofer, terroraksjoner og krig? 20. oktober arrangerte NFF, i samarbeid med Den norske Forfatterforening og Norsk Forfattersentrum et sjangeroverskridende møte. – Skjønn og sak kan først og fremst møtes i spørsmål som har med språket å gjøre, sier Anne Oterholm, leder i Forfatterforeningen.
Hvordan skrive om grusomheter hvor det kjennes som om språket ikke strekker til? Det var utgangspunktet for en panelsamtale, som var åpen for alle medlemmer av Norsk Forfattersentrum, Den norske Forfatterforening og NFF.
• Da jeg skrev om terroraksjonen på skolen i Beslan forsøkte jeg å skrive i et mest mulig nøkternt språk, for de historiene jeg hørte var så sterke at mine ord bare ville komme i veien og virke mot sin hensikt, forteller Erika Fatland, som nylig kom med boka Englebyen om hendelsen. Nå har hun fått stipend fra NFF for å skrive om hendelsene 22. juli.
• Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive om terroren, jeg hadde et barnebokprosjekt jeg gledet meg til å jobbe med. Men dette lå så tett opp til det jeg jobbet med i Beslan, hvor også barn var de utpekte terrorofrene, noe som er ganske spesielt. Ennå er det veldig åpent hva dette skal bli, sier Fatland, som er utdannet sosialantropolog.
Rom til identifisering
• I en masteroppgave fikk jeg ikke det rommet til å beskrive noe sanselig og nært og skrive fortellinger man kunne identifisere seg med. Den akademiske formen baserer seg på at man skal fortolke, men jeg ville gjerne fortelle om disse menneskenes sorg uten å fortolke den, for det er noe svært menneskelig gjenkjennelig i historiene – selv om Beslan er langt borte, sa Fatland under møtet, som ble arrangert av NFF, Den norske Forfatterforening og Norsk Forfattersentrum. Målet var å skape møtepunkter for skjønnlitteratur og sakprosa.
• Etter tre år i Bosnia som menneskerettighertsobservatør for OSSE i Bosnia hadde jeg ingen klar idé om hva jeg ville skrive, og jeg forsøkte å la språket finne meg og endte i et veldig metaforisk språk, så det er ikke blitt en realistisk, nøktern skildring fra Bosnia, sier lyriker Ingvild Burkey, som etter oppholdet i Bosnia skrev prosatekstsamlingen Intervju med den hjemvendte helten.
• Om jeg kommer til å skrive om 22. juli vet jeg ikke, det tar litt tid før det kan bli litteratur. Frykten for å bevege deg inn på veier i skjønnlitteraturen som leder inn i fryktelige ting i ditt eget sinn, kan ødelegge for forståelsen for hva som har skjedd. Man må være åpne i forhold til hva man kan skrive, man kan ikke ha for mange fordommer og gå inn i vanskelige områder med minst mulig frykt. Politisk korrekthet må man unngå i dette, sa Burkey på møtet.
Åpnet rom
• Jeg synes det ble en interessant dialog, med ulike ståsteder som klarte å åpne noen mulige rom, sier Anne Oterholm, leder i Forfatterforeningen, etter dialogmøtet, som var ønsket av både årsmøtet i NFF og i Forfatterforeningen.
• Dette møtet hadde ikke først og fremst fokus å skape forståelse mellom sak og skjønn, men heller å skape forståelse for språk – språk er et naturlig møtepunkt for våre forfattere, sier Oterholm, som tror at skjønnlitteraturen etter 22. juli vil la vente på seg, mens flere sakprosabøker allerede er utgitt om hendelsene, og planlegges i tiden framover.
• Skjønnlitteratur er langsommere, det tar lang tid å finne et skjønnlitterært språk etter noe sånt. Det er så mange hensyn å ta, og skjønnlitteratur fungerer ikke om den skal ta for mye hensyn, som man må man gjøre rett etter katastrofer. Jeg tror det i første omgang kan komme diktsamlinger, hvor man bruker et metaforisk og billedrikt språk, sier Oterholm.
Sakprosa og skjønnlitteratur møttes: Erika Fatland (t.v.) og Ingvild Burkey diskuterte de språklige mulighetene for å beskrive katastrofer og terror under et møte arrangert av NFF, Forfatterforeningen og Norsk Forfattersentrum i felleskap. FOTO: Hilde Østby