DnF presenterer nye medlemmer № 21: Ingvild H. Rishøi

Ingvild H. Rishøis bøker har også fått andre nominasjoner og priser. Forfatteren har på kort tid blitt kjent som en av de viktigste novelleforfatterne våre etter Kjell Askildsen.
– Det er ikke så lenge siden NRKs Bokprogrammet var på besøk i et kunstnerkontorfellesskap, hvor du satt sammen med Inga H. Sætre og Jørn H. Sværen. Ved siden av å jobbe med tekst, jobber disse to med hhv tegning og musikk. Gjør også du det?
– Jeg jobber fortsatt på kontor med de to. Men jeg jobber bare med tekst, jeg klarer ikke å holde styr på mer.
– Men du har bidratt til kryssdisiplinæe prosjekter. Blant annet med Inga – om bildebøker. Hva har du lært om ulike uttrykk; hva fungerer når, synes du?
– Jeg synes en av de store bonusene med å skrive barnebøker, er å samarbeide med illustratør. Jeg har jobba med Bendik Kaltenborn og Inga H. Sætre, og jeg elsker den følelsen når jeg får tegningene trillende inn på mail. Det samme gjelder rimene, bandet Pling har akkurat laget en barneplate, der tekstene er rimene jeg har skrevet. De har tilført masse og gjort rimene mye bedre, uten at jeg har trengt å løfte en finger! Det er herlig når man er ganske lat.
– Og hva med tegning: når trengs tegning til tekst?
– Det veit jeg ikke. Men de historiene jeg kommer på for barn, er sånn inni hodet mitt at jeg med én gang tenker at de skal illustreres.
– Finnes det en novellens tegning?
– Det tror jeg ikke. Når man leser voksenbøker, vil man lage sine egne bilder.
– Nå har du blitt medlem i voksenorganisasjonen DnF. Hvis du fikk tegne en fane for DnF, en som du skulle bære for oss på 1. mai, hva ville det stå på den?
– Det aner jeg ikke! Beklager, jeg er en novise i fagforeninger. Tar imot tips til den fanen fra erfarne folk.
– Det kommer vel an på hva du er opptatt av. Mange kjenner deg som en bærer, eller videreformidler av den norske novelletradisjonen. Er "novellen" noe du ville gått i tog for?
– Nei. Folk må velge selv hva de vil lese. Men det er viktig at forlagene gir ut noveller, så folk får noe å velge mellom.
– Hvor begynner litteratur for deg; med en form, en fortelling, et bilde, en stemning, en stemme, noe helt annet?
– Med en scene, der det er mennesker som sier eller gjør ett eller annet. Ofte får jeg ideene til de scenene på t-banen.
– For meg begynner hver Rishøiske leseopplevese med stemmen din. For meg er stemmen din veldig tydelig. Det er en stemme som har tjuna seg inn på noe dypt i sjela. Noe fra barndommen, jeg vet ikke, vet bare at jeg spisser ørene. At jeg alltid lytter med stor oppmerksomhet til dine tekster. Er dette med stemmen noe du jobber bevisst med, eller er det intuitivt? (Evt noe helt annet)
– Takk! Det var en fin kompliment. Jeg tenker ikke spesielt på stemmen, annet enn at jeg noen ganger blir lei av den. Da tenker jeg: "MÅ jeg skrive sånne setninger som det der? MÅ jeg begynne med "Og" hele tida?"
– Skal du arbeide i dag? Hvordan ser i tilfelle arbeidsdagen ut?
– Ja, nå skal jeg skrive. Og for å få til det, må jeg skru av internett og begynne å drømme meg bort.