Den enkle presentasjonen av Marit Opeides forfatterskap, er at hun har gitt ut fire romaner. De to første romanene ble utgitt under navnet Marit Thaulow. I 2008 tok hun tilbake pikenavnet Opeide, og ga ut sine siste to romaner med dette navnet. Den første romanen hennes, Hvalrossnakker er satt i Freiburg, de neste i Firenze (Primavera), Berlin (Øyeblikk av øst) og Finnemarka, skogsområde mellom Drammen, Hokksund, Tyrifjorden (Glitre).
MK: Hvor viktig er geografi i din litteratur?
MO: Må innrømme at alle mine hovedpersoner av ulike grunner har brutt opp, lukket en eller flere dører, syklet, vandret, reist med fly, buss eller tog og tatt seg inn i nye landskap. Møtt samfunn, med for dem fremmede sosiale koder, en annen økonomi og andre prioriteringer. Det kan oppleves sjelsettende enten man reiser gjennom vinmarkene i sør-vest-tyskland, utsetter seg renessanse-kunst i Firenze, metropolen Berlin etter en historisk gjenforening, eller tilsynelatende kutter alle bånd til det sosiale og kulturelle livet og tar seg alene inn i Finnemarka og bosetter seg der.
MK: Hvorfor er du særlig opptatt av Berlin?
MO: Jeg har bodd i Tyskland i flere perioder, har lenge interessert meg for området i sørvest og for Berlin, for gjenforeningen og betydningen den fikk for folk i hverdagen.
MK: Du gjorde Dag Solstad til en fiksjon i Øyeblikk av øst. Hvorfor gjorde du det?
MO: Det var på grunn av den litt skipla hovedpersonen som gikk jeg seg bort og støtte på «Dag Solstad». Ja, og hva fikk hun ut av det?
MK: I Glitre er det en hovedperson som går av på Hokksund stasjon. Tankene mine går til Dag Solstads T. Singer, og hans togreiser på Østlandet. Jeg tenker også på Singers bibliotekarutdannelse vs. din hovedperson som er en slags selvskolert bibliotekar. Er dette også et slags møte mellom din hovedperson og Solstdad?
MO: Bortsett fra som fiksjon i min roman, har jeg ikke tenkt på noen andre sammenhenger eller slektskap med Dag Solstad. Han er vel et forbilde for mange, vil jeg tro. T. Singer som du viser til, er en av de få Solstad-romanene jeg ikke har lest.
MK: Hvordan ville du selv fortelle om ditt forfatterskap – som helhet?
MO: Jeg tenkte for første gang i morges: rart at en kvinne banker opp en mann i samtlige romaner! Lite blod, og ikke så mye smerte heller, tror jeg.