Høring i Familie- og Kulturkomiteen om statsbudsjettet 2021
Den norske Forfatterforening (etablert 1893) arbeider for at skjønnlitterære forfattere i Norge skal kunne leve av og utvikle seg i sitt virke, og arbeider for forfatteres ytringsfrihet.
Den norske Forfatterforeningens budsjettinnspill vil i all hovedsak omhandle følgende
Kapittel i Prop. 1 S for Budsjettåret 2021:
Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m
For å oppnå et mangfold av litterære uttrykk må forfatterne gis tid og økonomisk rom for fordypning. Stipender går direkte til den som skaper, og tildelinger gjør at forfatternes tid kan brukes til å skape. Stipendene er et treffsikkert virkemiddel i kunstnerpolitikken og har en direkte effekt på̊ kunstnernes økonomi.
Forfatterforeningen setter stor pris på at regjeringen foreslår å styrke ordningen for Statens kunstnerstipend med 100 mill. kroner til midlertidige stipend for å opprettholde kontinuitet i kunstnerisk produksjon under den utfordrende situasjonen kunst- og kulturfeltet er i. Det er foreslått fire nye faste stipendhjemler. Vi mener kunstnerstipendets betydning for fordypning og arbeid, ikke bare i en akutt situasjon, burde vært mer hensyntatt i budsjettforslaget, og støtter Kunstnernettverkets mål om en gradvis økning i antall hjemler for å oppnå 200 nye kvoter i løpet av de neste fem årene.
Forslag til merknad 1: Familie- og kulturkomiteen anser kunstnerstipendene å spille en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler,
Forfatterforeningen verdsetter at arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 276 805 kroner til 283 210 kroner, en 2.3 prosents økning, tilsvarende 6 405 kroner. Forfatterforeningen vil likevel be om at stipendene og garantiinntekten knyttes til en fast lønnsvekstmekanisme, en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette er også i tråd med anbefalingene i kunstnerøkonomiutredningen fra 2015 (Skarstein s. 80): «De langsiktige stipendene bør reguleres opp mot gjennomsnittet for lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Dette vil skape en forutsigbar lønnsvekst på den delen av kunstnernes basisinntekt som ytes av staten.»
Forslag til merknad 2: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.
Kap, 320, post 55, Norsk kulturfond
Norsk kulturfond bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur som ligger under Kulturfondet, skal bidra til at ny norsk skjønnlitteratur blir skapt, utgitt, spredt og lest. Den sikrer forfatterne en forutsigbar inntekt, forlagene forutsigbarhet slik at de kan utvikle forfatterskap over tid og bibliotekets lesere får oppdaterte boksamlinger. Da innkjøpsordningen ble oppretta i 1965, var et av formålene nettopp å sikre økte honorarer til forfatterne. I Kulturfondets budsjettsøknad understrekes det at forfatterhonorarene i innkjøpsordningen i liten grad har vært justert de siste to årene, og søknaden vektlegger et ønske om å justere disse opp. At forfattere innen både skjønnlitteratur og sakprosa honoreres på et rimelig nivå er en forutsetning for å sikre mangfoldet i litteraturen.
Økonomien i innkjøpsordningen er presset grunnet økte påmeldinger til innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur. Av den grunn gjennomførte Kulturrådet reduksjon i utbetaling til forlag og forfatter i 2020. Kulturrådet har understreket at de vil reversere kuttet om det er mulig å finne midler til det. Men når fondet i år, som i fjor, knapt nok kompenseres for lønns- og prisvekst, og ingen friske midler kommer til, rammes forfattere og innkjøpsordningen spesielt.
Kulturrådet søkte om en økning av Kulturfondet på til sammen 72 mill. kroner i friske midler i 2021 for å styrke innsatsen for ytringsmangfold, kritikk og kunnskapsutvikling. 10 millioner av disse var merket litteratur. Da Norge var gjesteland på Bokmessen i Frankfurt ble Innkjøpsordningen av norske og utenlandske politikere trukket frem som direkte årsak til den mangfoldige litteraturen og norsk litteraturs suksess. I dette budsjettet uthules innkjøpsordningen.
Forslag til merknad 1
Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 72 millioner.
Prop. 1S innledes med et sitat fra Kulturmeldingen og understreker at de overordnede målene for kulturpolitikken skal være et fritt og uavhengig kulturliv som skaper kunst og kulturuttrykk av ypperste kvalitet. Uavhengighet, armlengdes avstand og maktspredning er forutsetninger for et sunt og variert kunst og kulturliv. De midlene som forvaltes gjennom Norsk kulturfond forvaltes etter armlengdes avstand-prinsippet. Skiftende fagutvalg med medlemmer fra hele landet med ulik fagkompetanse, kunstsyn og bakgrunn fordeler midlene etter kunst- og kulturfaglig skjønnsutøvelse og kvalitetsvurdering. Norsk kulturfond er av avgjørende betydning for det frie feltet og for kunstnerisk produksjon. I Prop. 1S foreslår Kulturdepartementet at en rekke tiltak skal flyttes fra statsbudsjettet og over i kap. 320 Norsk kulturråd, post 74, Flyttingen av oppgaver ut av Kulturfondet begrunnes med at Rådet for Norsk kulturfond kan rendyrke prosjekter og tiltak som skal vurderes på kunst- og kulturfaglig grunnlag.
Forfatterforeningen frykter at dette fører til det motsatte av nevnte overordnete mål og svekker armlengdes avstand-prinsippet og medfører økt maktkonsentrasjon. Omorganiseringen vil i økende grad kunne føre til at kunstprosjekter vurderes ut fra politiske prioriteringer og ikke ut fra kunst- og kulturfaglige prinsipper.
Forslag til merknad 2:
Familie- og kulturkomiteen ber om en redegjørelse for omorganiseringen av Kulturrådet og overflyttinger fra post 78, samt flyttingen av oppgaver fra Norsk kulturfond inn under Kulturrådets portefølje. Videre at det sørges for at denne prosessen gjennomgås på nytt med grundige konsekvensanalyser og høringsrunder hos relevante instanser.
Forfatterforeningen støtter merknaden fra Norwegian Arts Abroad (NAA):
«Komitéens medlemmer ber om at organisasjonene Danse- og teatersentrum, Music Norway, Office for Contemporary Art Norway, Norwegian Crafts og NORLA flyttes til et kapittel direkte underlagt Kulturdepartementet. Disse NAA-organisasjonene inngår i regjeringens strategi arbeid og er en del av statens virkemiddelapparat for den internasjonale kulturpolitikken og det er derfor hensiktsmessig og effektivt at de rapporterer direkte til departementet og ikke forholder seg til et unødvendig mellomledd.»
Forfatterforeningen støtter Norsk Forfattersentrum ønske om en gjennomgang av forslaget om overføring fra kap. 326, post 78; til post 74, kap. 320.
Vi støtter også Forfattersentrums merknad Kap 320 post 74: Norsk Forfattersentrums arbeid er viktig for å sikre forfatteres økonomi. Norsk Forfattersentrum bidrar til litteraturformidling av høy kvalitet over hele landet til alle. Norsk Forfattersentrum bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.
Forfatterforeningen har følgende merknad til Kap. 326, post 80:
Leser søker bok og Foreningen !les er avgjørende organisasjoner i arbeidet for å øke leseferdigheter, leseevne og leselyst hos barn og unge. For å videreføre og intensivere arbeidet rundt et nasjonalt leseløft må organisasjonene styrkes i henhold til søknad.
Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk
Retten til privatkopieringskompensasjonen er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Det er også nedfelt at rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon gjennom en årlig bevilgning i statsbudsjettet. Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, litterære og visuelle verk. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet.