Norsk Litteraturfestival skriver i en pressemelding:
Svenska Akademien har besluttet å tildele Dobloug-prisen for 2013 til forfatteren og kritikeren Karin Moe og til lyrikeren Torgeir Rebolledo Pedersen. I uttalelsen fra juryen heter det bl.a.:
Karin Moe (f. 1945) står for et av de mest originale, språklig bevisste og utfordrende forfatterskap i norsk litteratur. Det består av dikt, kortprosa, ulike sjangerhybrider og romaner, dertil av essays og artikler som strutter av vidd og lærdom. I tekstene hennes inngår metafiksjon, surrealisme og postmoderne illusjonsbrudd i en vellykket legering. Karin Moe kan plasseres blant 1980-årenes norske neo-avantgardister. Hennes varemerke er det hun kalte for ”kjønnsskrift”, en uttrykksform som – på en ytterst stimulerende måte – forener radikal feminisme med en postmoderne estetikk. Etter en skjønnlitterær pause kom Karin Moe sterkt tilbake som essayist med den store utgivelsen Skrifter i 2012, preget av hennes utforskning av bibelens og liturgiens språk. Hennes uforlignelige originalitet tok med dette en ny og overraskende vending, som virker like fornyende som ”kjønnsskriften” fra 1980-tallet. Det er fristende å slutte seg til Espen Grønlies ord om Skrifter: ”Å lese hennes essays og artikler er å få tilgang til et fritt og vilt blikk på verden, i velkommen kontrast til den lammende konsensusen, bedragerske sakligheten og overdrevne normaliteten som preger det norske ordskiftet”.
Torgeir Rebolledo Pedersens (f. 1949) diktsamlinger vitner om en nærmest tidløs kunsterisk vitalitet og sjenerøsitet. Han skriver ikke bare dikt, men også litterære kabareter, dramatikk, korverk og librettoer. Gjennom hele forfatterskapet har han markert seg i spennet mellom nyskapende språkpolitisk aktivisme og grunnleggende samfunnsengasjement, og for hver utgivelse har han insistert på å raffinere og reindyrke det særegne poetiske uttrykket sitt. Han er en metaforenes mester og eksellerer i språklige klangfigurer, og han blander suverent folkelige og høylitterære poetiske former og utfordrer den gode smak. Dikta hans er tilsynelatende enkle og hverdagslige, men han beveger seg fra store metafysiske makroperspektiver til mer håndfaste relasjoner mellom mennesker. Hans blikk på verden er preget av en medrivende forundring, og som røper hans ømme hjerte og hans glødende forsvar for fantasien.