Doblougprisen har som formål å fremme norsk og svensk skjønnlitteratur, og deles ut av Svenska Akademien. Prisbeløpet er for tiden 200 000 svenske kroner.
Juryens begrunnelse for å gi Arne Lygre Doblougprisen
Arne Lygre (f. 1968) debuterte med skuespillet Mamma og meg og menn i 1998. Han er primært dramatiker, men har også utgitt noveller og to romaner. I alt har han utgitt femten skuespill. Han har to ganger mottatt Ibsen-prisen, for skuespillene Jeg forsvinner (2011) og I vårt sted (2024).
Gjennom de siste femten år er Lygres dramaform lett gjenkjennelig: Ingen av replikkene er stabile særlig lenge, men trekkes tilbake ved egen tvil eller ved motstand fra andre. Leseren er forberedt på lite annet enn at interaksjonen på scenen er uforutsigbar og omskiftelig. Hvem av personene som til enhver tid har overtaket i samtalene, vil brått snu. Familie- og kjærlighetsforhold er like gjerne preget av mistillit som tillit, like ofte av aggresjon som av håp om vennlighet og nærhet. Vi ser mer at forhold avsluttes enn at de innledes.
Dramaenes personer har nesten alltid en åpenbar distanse til seg selv. Lygres personer er likevel mer åpne, naivt undrende og spørrende enn lure og spillende. De vil ut av ensomheten, selv om de vet at det er på kanten av det umulige. Som lesere vet vi sjelden hvor de står ved veis ende, men forsøkene på ny kontakt er smertelig ekte. I det minste synes det som om en forsterket ærlighet er oppnådd.
Juryens begrunnelse for å gi Ingrid Storholmen Doblougprisen
Ingrid Storholmen (f. 1976) har siden debuten i 2001, gitt ut fem diktsamlinger, fire romaner og en barnebok. Storholmen debuterte med diktsamlingen Krypskyttarloven (2001) og har fra starten av sitt forfatterskap utforsket dialog og flerstemthet. Storpolitikk og menneskelivets minste, kroppslige detaljer føres ubesværet sammen. Storholmen har vist en sterk vilje til å gå inn i det smertefulle, og smerten er ofte konkret og fysisk: Det gjelder kjernekraftulykkens konsekvenser for menneskekropper i Tsjernobyl i Tsjernobyl krigsmaskineriets ødeleggelse av unge mennesker i Her lå Tirpitz (2014), eller smerte og død i hjemmesfæren.
I Støvberar (2020) skildres en jordmors erfaringer av kvinnehelse og dødfødsler i India, og i Bloddråpetall (2024) danner blodprøver og sykdomsstatistikk for den trønderske befolkningen materialet for fortellingen. Smertefulle erfaringer er videre ofte knyttet til historiske hendelser. Redsler og pine er knyttet til utryddelse og død, og til menneskenes lengsel etter trygghet og kjærlighet.
I Tsjernobylfortellinger beskriver Storholmen en jente som skriver stil om Marie Curie, og hvordan hun ønsker seg «mot til å være det en tror på, mot til alternativer, mot til å bryte med det vanlige». Bildet av den modige, utforskende kvinnen som går dit forsøkene krever at hun går, og som saklig og uredd vender oppmerksomheten mot nye forbindelser, passer godt også for forfatteren Ingrid Storholmen.