E-bokutlån og innkjøpsordninger

Forrige uke ble det klart at Kulturrådet ikke ønsker å følge Nasjonalbibliotekets anbefaling hva gjelder modell for e-bøkene i Kulturrådets innkjøpsordninger. Nasjonalbiblioteket har siden de…

sigmund_og_ebok

Forrige uke ble det klart at Kulturrådet ikke ønsker å følge Nasjonalbibliotekets anbefaling hva gjelder modell for e-bøkene i Kulturrådets innkjøpsordninger. Nasjonalbiblioteket har siden de lanserte sin modell understreket at deres oppgave har vært å komme med en anbefalt modell, og at det er opp til bibliotek, forfattere, Kulturråd og forlag om de vil bruke den eller ikke. Det bør derfor ikke komme overraskende på noen at andre modeller enn denne blir lansert og diskutert.

Det gode med Nasjonalbibliotekets modell er at den har satt i gang ulike prosesser for å komme fram til modeller for e-utlån. Forfattere, bibliotekarer, forlag og teknologiutviklere har kunnet ta utgangspunkt i en helt konkret modell og tenke høyt og diskutere ut fra den. Det har ført oss mange hakk lengre i tenkning rundt e-bokutlån, uansett hva vi måtte mene om akkurat Nasjonalbibliotekets utgangspunkt.

Det er for meg uforståelig at enkelte mener at alle muligheter for e-utlån nå ramler sammen bare fordi Kulturrådet ikke ønsker å følge modellen. En anbefalt modell er en anbefalt modell. Nasjonalbiblioteket har ikke instruksjonsmyndighet overfor Kulturrådet eller Forfatterforeningen eller andre i denne saken. Det er også overraskende at enkelte hevder at resten av den anbefalte modellen (som ikke omhandler innkjøpsordningen), ikke kan fungere hvis ikke Kulturrådet følger anbefalingen. Det er ingenting i veien for at resten av modellene kan fungere parallelt med den ordningen som Kulturrådet nå argumenterer for. Det kommer helt sikkert også flere modeller, noe som er helt uproblematisk så lenge rettigheter for slik tilgjengeliggjøring av e-bøker  er overdratt på ryddig vis fra forfatter til forlag.

I Nasjonalbibliotekets anbefalte modell argumenteres det for at selv om lisensperioden for Kulturrådsbøkene kortes ned til to år, så vil fortsatt hele den litterære bredden gjøres tilgjengelig gjennom en klikkmodell (modell der bibliotek betaler per klikk/utlån). Men en slik klikkmodell er ingen garanti for tilgjengelighet. Noen bibliotek vil ikke benytte seg av en klikkmodell på grunn av økonomisk uforutsigbarhet. Andre bibliotek vil kuratere en samling som kan legges i klikkmodell, og altså ikke legge alt som finnes digitalt inn i modellen. Kanskje vil ikke alle forlag heller legge alle bøker inn i klikkmodell, fordi de mener den gir uheldig konkurranse mot salg i det kommersielle markedet. Eller de mener de får for dårlig betalt. Kanskje ønsker heller ikke alle forfattere å ha bøkene sine i klikkmodell. Av samme grunner som forleggerne, eller fordi de mener bøkene bør tilgjengeliggjøres på helt andre måter.

En slik utvikling vil kunne få stor konsekvenser for bredden i bibliotekenes e-boksamling. I dag kan man lese de siste fem årgangers innkjøpsordningsbøker i bibliotekene. Den anbefalte modellen vil kutte disse fem årene til to. Da vil e-boktilbudet i biblioteket bli mer ferskvareprega og ligne mer på det vi møter i bokhandelen. Modellen Kulturrådet nå skisserer er med på å sikre at bøkene som kjøpes inn gjennom innkjøpsordningen utgjør et relativt bredt utvalg av flere årganger norsk samtidslitteratur. Det mest spennende i Kulturrådets notat er at de i tillegg til å ønske videreføring av femårige e-boklisenser for bøkene i innkjøpsordningene (som i dag), også ønsker 20 lisenser av hver tittel etter at femårsperioden er over. Dette vil hindre at bøker plutselig forsvinner fra bibliotekenes e-boktilbud etter fem år.

Denne modellen lar seg fint kombinere med Nasjonalbibliotekets anbefalte modell for bibliotekenes egne innkjøp av e-bøker. Ønsker bibliotekene å tilby flere lesere en tittel samtidig, vil de kunne gjøre det gjennom klikkmodell. Eller de vil kunne kjøpe inn en to- eller treårig lisens slik de gjør i dag.

MEN: Skal Kulturrådet utvide sitt e-bokinnkjøp med langvarige lisenser, må det selvsagt betales mer til forlag og forfatter enn si dag. Øker ikke betalingen, er det med på å svekke forfatternes og forlagenes inntekter.

Forfatterforeningen er innstilt på å forhandle frem en avtale med Forleggerforeningen som kan åpne for flere ulike modeller for e-utlån. Foreløpig sitter ikke forleggerne på rettighetene til å lisensiere e-bøker til bibliotek i klikkmodell eller andre modeller som er diskutert, men Forfatterforeningen er innstilt på å forhandle om en slik avtale slik at de forfatterne som ønsker det kan møte leserne gjennom bibliotekenes e-boktjenester.

Det er ikke noen grunn til å mene at Kulturrådet har satt kroken på døra for e-utlån med sitt vedtak forrige uke. Ved at vi noen år fremover prøver ulike modeller parallelt, vil vi raskere kunne enes om felles modeller alle kan leve med.

Sigmund Løvåsen

leder i Den norske Forfatteforening