Hvorfor ville du bli forfatter?
I min profesjon som skuespiller har jeg jobbet med tekst i hele mitt yrkesliv. Som skuespiller er man nesten alltid avhengig av medspillere, som forfatter derimot kan jeg skape mine egne verdener som jeg kan gli inn i, og som jeg befolker selv. Det finnes en opplevelse av absolutt frihet i det som jeg ikke vil være foruten. Og jeg opplever den kreative rikdommen i det å skape et eget univers nærmest berusende i perioder. Dessuten tror jeg steinhardt på at mennesker og omstendigheter og liv kan forandre seg til det bedre gjennom møte med litteratur. Og det vil jeg gjerne, om mulig, medvirke til.
Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Veien inn var gjennom arbeidet som skuespiller. Møtet med stadig nye teaterstykker og nye sceniske verdener vekket en stor lyst til å skape egne. Jeg begynte å skrive i 2013, og fikk en novelle publisert på et svensk lydbokforlag i 2014, hvilket oppmuntret meg til å fortsette. Jeg kom inn på Alma Manusutbildning, i Sunne i Värmland, 2015-16, og der fikk jeg så mye selvtillit og oppmuntring at jeg begynte å skrive for fullt.
Hvilke forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Milan Kundera. Graham Green.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Har ikke så mye erfaring med det ennå. Debuterte i 2022, og har en kort forfatter-reise enn så lenge. Men fram til nå har det ikke kostet meg så mye å stryke. Resultatet har jo blitt bedre etter strykningen.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
I begynnelsen av arbeidet med trilogien gikk jeg helt grunnleggende til verks gjennom å skrive en handlingslinje over historien med begynnelse, midt og slutt, og delte det inn i 8 korte kapitler, med skisser på hva hvert av kapitlene skulle handle om. Jeg skrev også et persongalleri med korte personbeskrivelser. Vanskeligheten oppstod når jeg skulle forlate det mer oversiktlige, skisseartede og finne veien inn i den skjønnlitterære fortellingen. Løsningen kom gjennom en fantasi over et maleri av Paul Klees Ad Marginem.
Der fant jeg en tråd som jeg begynte å dra i, en tråd som også hjalp meg med å befri meg fra den virkelige historien som ligger til grunn for bøkene mine, og få tak i fantasien og kreativiteten. Etter det gikk jeg relativt metodisk fram, skrev historien stort sett fra begynnelse til slutt. Og når jeg vel hadde historiene og de ulike tidslinjene ferdige, begynte jeg å kaste rundt på tider, og flettet deretter tid og hendelse, virkelighet og fantasi, inn i – og rundt – hverandre. Jeg vet ikke om dette er den framgangsmåten jeg kommer til å bruke hver gang, men det å ha en handlingslinje og å vite omtrent hva hver av kapitlene skulle handle om, hjalp meg til å ikke rote meg bort på veien.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Har litt vanskelig for å lese annet når jeg skriver. Men det finnes unntak. Da jeg fikk Et lite liv av Hanya Yanagihara mellom hendene, klarte jeg ikke å legge den fra meg, men siden jeg befant meg i sluttspurten av det første utkastet til trilogien min, gikk det bra. Det samme med Agota Kristofs trilogi Den store skriveboken. Jeg slukte trilogien midt i skriveprosessen av min andre roman. Men skrivestilen hennes er så ulik min egen, så det synes jeg ikke var noe vanskelig.
Hva liker du å lese?
Omveltende romaner som setter alt på hodet og gjør meg søvnløs.
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
Har relativt liten innsikt i det ennå, siden jeg befinner meg så tidlig i forfatter-karrieren.
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Å bli godt ivaretatt. Jeg har allerede befunnet meg i en situasjon der jeg har fått råd og støtte fra Forfatterforeningen. Det styrket meg, og det hjalp meg med å oppnå det jeg kjempet for. Ønsket mitt er også at DnF skal være en god arena i møtet med andre norske forfattere.
Kirsti Eline Torhaug har utgitt romanene Fornuftens skjøre grense (2022) og Begjærets anatomi (2023), begge Pitch forlag.