Sarah Sørheim skriver 6. februar i Dagens Næringsliv at kulturministerens forslag til boklov forholder seg lite til dagens digitale virkelighet. Sørheim skriver at lovforslagets manglende stillingstaken til ebøkenes skjebne (skal eboka ha fast eller fri pris?) dessverre illustrere stor usikkerhet i møte med den digitale virkeligheten.
Det stemmer at lovutkastet stiller noen spørsmål, likevel er det helt klart at det forslaget som er lagt fram med letthet kan bil en lov for framtida, dersom det er det vi vil ha. Det er knapt noe problem å lage en boklov som er formatuavhengig. Det er heller ikke noe stort problem å legge til rette for fremtidige elektroniske tjenester som for eksempel strømming om vi ønsker oss slike muligheter.
Jeg ønsker meg det. Etter mitt skjønn må hovedhensiktene med en boklov anno 2013 nettopp være å sørge for at et litterært mangfold opprettholdes på norsk til beste for norske lesere, på kryss og tvers av alle formater og gjennom ulike distribusjonskanaler. Jeg får imidlertid en følelse av at Sørheim ikke er sikker på om det er mulig å lage en slik framtidsrettet boklov om en tar utgangspunkt i departementes lovutkast.
På dette punktet tror jeg hun tar feil, til tross for at departementet i høringsnotatet spør om loven kun bør gjelde bøker i papirformat eller om den skal gjelde bøker i alle formater. Det kan virke som et gammeldags spørsmål å stille, men det er faktisk mange i Norge som fremdeles ikke klarer å begripe at litteratur i seg selv er formatuavhengig. I en slik situasjon kan jeg lett akseptere at det er fornuftig at vi snakker litt om dette i denne høringsrunden.
Hensikten med fastpris og boklov er å hindre økt bestselgerfokus gjennom prisdumping og massiv markedsføring av få titler, som gjør at bredden i titteltilbudet usynligjøres. En lov skal sørge for at det gis ut en mangfoldig litteratur på norsk, og som har mulighet til å nå fram til leserne. En ønsker ikke en masse titler som står uten distribusjonskanaler eller mulighet for å bli funnet av vanlige lesere. Målet er det samme enten litteraturen utgis som ebøker eller papirbøker. Nå er det ingen tvil om at litteraturen er blitt mer tilgjengelig gjennom netthandelen enn den har vært tidligere. Vet en hva en vil ha, klarer en nesten alltid å finne det. Det viser seg imidlertid at det er en utfordring å formidle og synliggjøre ukjent litteratur og uetablerte forfattere gjennom netthandelen. Til tross for den store tilgjengeligheten i netthandelen, er det i den fysiske butikken ny litteratur og nye forfattere etableres. Med et slikt utgangspunkt, ser en at prisdumping på bestselgende ebøker lett vil kunne bli like problematisk for mangfoldet i litteraturen på nett som den er for mangfoldet av litteraturen i den tradisjonelle bokhandelen.
På nett har også så langt store aktører som Amazon drevet en aggressiv priskrig på e-bøker, og har gjennom denne strategien etablert seg som en svært dominerende markedsaktør. De har dermed fått makt til å diktere sine betingelser uten at forlag og forfattere, kan gjøre særlig mye med det. Vi vet at da Amazon startet å selge ebøker, solgte de sine bøker med tap. Det gir forfatterne et håpløst utgangspunkt, men er likevel fornuftig ut fra Amazons ståsted. Amazons perspektiv er det samme som islandske supermarkeder hadde da Island gikk fra faste til frie bokpriser. De dumpet prisene på bestselgerne, og med disse prisene fikk de kundene inn i sin butikk. Verken supermarkedene eller Amazon behøvde å tjene penger på bøkene. Varehusene skulle hente sitt overskudd fra dagligvarer og Amazon fra Kindle.
En norsk boklov bør være en moderne boklov. Iblant mistenker jeg at folk som ikke er så opptatt av at mangfoldet i norsk litteratur skal opprettholdes og utvikles også i framtida, liker å framstille det som om de eneste alternativene som fins er fullt frislepp eller en ekstremt gammeldags lov. Det er selvfølgelig bare tull. Det er ikke noe problem å utforme en boklov med tanke på framtida, og gjennom loven legge til rette for litterært mangfold, uavhengig av utgivelsesformater og i alle kanaler.