Fanesak: Boklov

– Det farligste ved å innføre fripris er at du risikerer å sette i gang en sirkelargumentasjon som starter i bokhandlerleddet, og hvor premisset for…

Svanes, Tor Even3_000730

– Det farligste ved å innføre fripris er at du risikerer å sette i gang en sirkelargumentasjon som starter i bokhandlerleddet, og hvor premisset for debatten er hvilke bøker som selger og hvilke som ikke selger, sier Tor Even Svanes (f. 1978). Han er et av de nye medlemmene i DnF, og nevner boklov som en av sakene han kunne båret fane for, i DnF´s ende av et 1. mai-tog.

Tor Even Svanes skriver til oss fra en kafé i Reykjavik. Mens spor av hav driver over lave hustak, fiskeskøyter legger til Grandakaiene, forteller Svanes om barndommen på Tjøme, og det å møte Hemingways noveller. Dette rekker han før han skal videre med fly fra Keflavik til Nuuk, Grønland:

– Hva gjør plassen du bor, med skrivekunsten din?


– Nå bor jeg på Sinsen, men det er riktig at jeg er vokst opp på Tjøme, og har bodd flere år i Stavanger. Jeg vet ikke hva det gjør med skrivingen min. Jeg er blitt spurt om det tidligere også, uten å kunne svare på det. Når det gjelder de historiene jeg velger å jobbe med, ser det ikke ut til å ha hatt noen sammenheng, selv om jeg kan se at enkelte trekk fra de to romanene jeg har skrevet – lys, landskap, mine karakterers yrke og bakgrunn – ubevisst kan ha noe med kystmiljø å gjøre.

– Hva betyr litteratur for deg?


– Jeg møtte "voksenlitteratur" gjennom Hemingways samlede noveller. Johan Borgen har sagt noe sånn som at "disse historiene er som en litterær skattekiste leseren kan stikke hånden nedi, og stadig finne nye edelstener". Sånn er litteratur for meg. En utømmelig brønn av inspirasjon og opplevelser. En utvidelse av egen kunnskap og av egne tanker. 

- Hva liker du selv best å lese? 
- Store fortellinger. Episke romaner. Angloamerikansk bredspektret storytelling. Roberto Bolaño. Richard Ford. Michael Chabon. McEwan, Barnes, Vargas Llosa, Atwood, Lorrie Moore, McCarthy, De Lillo, Jonathan Coe, Hemingway og Steinbeck.
– Prøver du selv å skrive bøker som du selv liker å lese?


– Ubetinget ja.



Svanes debuterte som forfatter på Cappelen Damm i 2006 med Den andre sønnen. Andreboka Hotell Eldorado kom på Vigmostad & Bjørke i 2011. Synes han selv at han lykkes i å skrive bøker som han selv liker å lese?

– Innimellom. For eksempel: En passasje flyter, bildene virker riktige, setningene blir snertne små smell, og jeg treffer med overgangen sånn at alt kjennes sømløst, friksjonsfritt. De gangene kan jeg kjenne på jubelfølelsen. Når jeg leser, liker jeg følelsen av at jeg havner et sted logisk (eller naturlig) uten at jeg kan se grunnarbeidet, håndverket, som ligger bak. Jeg har bare havnet akkurat der. Jeg håper jeg selv får til den opplevelsen hos lesere av mine bøker. Men jeg har aldri møtt mine egne bøker for første gang, ikke sant? Jeg vet hva som står der, vet hva som lurer på de neste sidene. Så det er umulig å egentlig vite om jeg lykkes. 



– Hva betyr fellesskap med andre forfattere for deg? 
- Det betyr veldig mye, syns jeg. Det er enkelte interessante aspekter ved å skrive og konstruere som jeg forstår kan være kjedelig for andre å høre om. Struktur, oppbygning, karakterbygging; dette er temaer jeg kan diskutere med andre forfattere i timevis. Det er veldig verdifullt.

– Hvordan har du fellesskap med andre forfattere best: gjennom å lese bøker av andre, eller gjennom samvær?


- Samvær.
– Og nå blir du en del av DnF-fellesskapet. På hvilken måte kommer du til å være medlem av DnF?


– Jeg deltok på mitt første årsmøte i mars, og håper jeg kan ha et aktivt forhold til foreningen. Det er en fin arena å møte nye mennesker som er opptatt av, og som holder på med, det samme som meg.

– Finnes det noen litteraturpolitiske saker som du brenner mer for enn andre?


– Brenner er kanskje å dra det litt langt, men jeg mener vi må få en avklaring i forhold til fastpris vs fripris snart. Jeg er sterk tilhenger av en boklov. Jeg er ikke så sikker på om overgangen til fripris ville stoppet med tallet på prislappen, da jeg lurer jeg på hvilke andre kulturinstitusjoner som også ville måttes utredes i etterkant. Og dette er institusjoner – biblioteker, stipender, smale literaturfestivaler – som gjennom mange år har vært med på å bygge kultur og utvikle norsk språk. Det farligste ved å innføre fripris er at du risikerer å sette i gang en sirkelargumentasjon som starter i bokhandelleddet, og hvor premisset for debatten er hvilke bøker som selger og hvilke som ikke selger.