Se Line Baugstøs kritikerroste teaterdebut på Dramatikkens Hus i kveld, fredag!
Line Baugstø (f. 1961) er forfatter, frilansjournalist, og har i mange år jobbet for Norsk Forfattersentrum. Hun debuterte skjønnlitterært i 1986 med romanen "Reise i gult lys", og debuterer i år igjen, som dramatiker. Teaterdebuten skjer med enakteren ”Fyr på peisen”. Stykket er et resultat av et manusutviklingsprosjekt i regi av Agder Teater. Av andre forfattere som er valgt til prosjektet, er DnF-medlemmene Karl Ove Knausgård og Gaute Heivoll. Knausgårds dramatekst er forsinket fordi han gikk i gang med Min Kamp-bøkene. Heivolls er fortsatt i prosjekt. Ferdig er midlertid også Trond Arntzens stykke. ”En voksen mann” er også en enakter, og blir spilt rett etter Baugstøs stykke på Dramatikkens Hus. ”Fyr på peisen” og ”En voksen mann” ble spilt en gang i går, torsdag, og blir spilt igjen i kveld, fredag. Fordi Baugstø er DnF-medlem vil vi i denne notisen fokusere på hennes stykke, og oppfordre alle til å besøke Dramatikkens Hus klokka sju i kveld for å se det:
”Fyr på peisen” er en enakter, med spilletid på tre kvarter. Fedrelandsvennen ga den terningkast fem. Den samme karakteren har stykket også fått av et par lokalaviser. Scenografisk sett er det en enkel forestilling. Tematisk sett er den komplisert, og forholder seg til flere klassiske motiver, scener og konstellasjoner mellom karakterer. Det klassiske trekantdramaet ligger i bunnen. Vi har å gjøre med to søstre og en mann, og forhold og forelskelser på tvers av konstellasjonen. Handlingen foregår på en trang hytte langt fra sivilisasjonen. Når ”Erik” kjører av veien med bilen, blir de særlig isolert der oppe. Dette drar veksler på en lang tradisjon av skrekkfilmer fra villmarka. Og ikke minst har vi søskentema. I første del av stykket framstår søstrene som arketyper. Den eldste søstera er den ansvarlige, den som fikk familie relativt tidlig, og hvis liv ”på utsiden framstår perfekt”. Veslesøstera er den mer frihetselskende typen som ikke ønsker et barn og som ikke, på overflaten, virker å ha stor ansvarsfølelse. Oppmerksomheten til denne publikummeren blir først fanget fullt og helt i en nattlig samtale mellom lille – og storesøster. Det hintes om psykisk sykdom i familien, og at storesøster har vært som en mor for lillesøster. ”Storesøster” sier ”Ja, livet mitt virker perfekt på overflaten”, og ”veslesøster” svarer ”Nei”. Det er ikke sånn at storesøsters fasade begynner å sprekke. Heldigvis! Det er også et velbrukt motiv. Hos Baugstø viser det seg at lillesøster vet akkurat hvordan det henger sammen i familien – både mellom søsteren og henne, og i kjernefamilien til storesøster. Lillesøster kommer på mange måter med sannhentene, mens støresøster forsøker å gi noe trygghet og kjærlighet. Alle karakteren har både svakheter og styrker. Men de kvinnelige karakterene har kanskje litt flere styrker enn svakheter – sett i forhold til ”Erik”.
Den bærende metaforen i enakteren er ”peisen”. Den er bare illudert, og plassert ved scenekanten. Jo ”farligere” familiekosen blir, jo oftere henvender karakterene seg til peisen for varme. Mashlows behovspyramide er alltid tilstedeværende gjennom stykket. Spørsmålene dreier seg rundt dette med "å ha behov for å få barn", og forholdet mellom grunnleggende behov, og behov for selvrealisering.
