Finansminister Sigbjørn Johnsen forsøker å komme bokbransjen i møte ved å avgiftsbelegge utenlandske e-bøker, i stedet for å fjerne momsen på de norske ebøkene. Tiltaket er allerede innført i Danmark og Sverige. På denne måten defineres fortsatt e-boka som en tjeneste, og ikke en vare. Men det er til liten hjelp for forfattere og forlag at bøker i digitalt format blir momsbelagt på linje med de utenlandske.
Ifølge Dagsavisen skriver Johnsen i et brev til Stortingets finanskomité at departementet har igangsatt et arbeid for å like konkurransevilkår for utenlandske og norske aktører som tilbyr digitale tjenester til norske forbrukere. Informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal reagerer på Finansdepartementets begrunnelse for å avvise momsfritak på e-bøker, ettersom man går tilbake til innføringen av avgiftsfritak på papirbøker i 1969, der det heter at "det trykte ord" må fritas for å beskytte det norske språksamfunnet.
Ifølge Buset burde man erstatte "det trykte ord" med en formulering om "meningsbærende medier", ettersom det handler om å beskytte en sjanger og et språk, og ikke en teknologi. Begrunnelsen fra 1969 burde heller styrke argumentet om at e-boka behandles på linje med papirboka.
Roger Schjerva i Finansdepartementet hevder at det derimot er viktig å bevare forståelsen av "det trykte ord" som en fysisk distribuert vare, og advarer mot sjangerblanding. Dessuten er momsspørsmålet en budsjettsak.