Aktuelt

Flere MeToo-varsler

Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm har alle mottatt varsler om seksuell trakassering. Forleggerforeningen vil kartlegge problemet.

Heidi Marie Kriznik utelukker ikke at «Retningslinjer mot seksuell trakassering» fra 2017 kan revideres for å tydeliggjøre poenger.

Aftenposten har bedt om innsikt i varsler om seksuell trakassering etter MeToo hos de største forlagene.

Gyldendal har mottatt et varsel tidligere i uka. Cappelen Damm bekrefter at de har mottatt varsler i 2020, uten å si noe om omfanget Aschehoug kjenner til ett varsel om en forfatter fra 2017, som det ble tatt tak i da og som partene har avsluttet.

Vigmostad & Bjørke, Oktober og Samlaget skal ikke ha mottatt varsler.

Viktig tema for DnF

Heidi Marie Kriznik

– Alle som får varsler skal ta disse på alvor. Det Forfatterforeningen kan gjør er å lytte, gi råd og informasjon om hvor de som kontakter oss kan ta kontakt for eventuell videre oppfølging. Jeg forstår godt at Ravatn i sin kronikk stiller spørsmål ved hvor vi som Forfatterforeningen kan vise forfattere videre. Men vi kan for eksempel henvise til Likestillings- og diskrimineringsombudet, eller JURK juridisk rådgivning for kvinner, eller Fri rettshjelp.  Og er det straffbare forhold bør rådet være at straffbare forhold bør anmeldes, sier Kriznik til BOK365.

Kriznik forstår problematikken Ravatn tar opp med tanke på hva de ulike foreningene egentlig kan gjøre.

– Alle som får varsler skal ta disse på alvor. Det Forfatterforeningen kan gjør er å lytte, gi råd og informasjon om hvor de som kontakter oss kan ta kontakt for eventuell videre oppfølging. Jeg forstår godt at Ravatn i sin kronikk stiller spørsmål ved hvor vi som Forfatterforeningen kan vise forfattere videre. Men vi kan for eksempel henvise til Likestillings- og diskrimineringsombudet, eller JURK juridisk rådgivning for kvinner, eller Fri rettshjelp.  Og er det straffbare forhold bør rådet være at straffbare forhold bør anmeldes, sier Kriznik til BOK365.

Det er blitt hevdet at «Retningslinjer mot seksuell trakassering» i 2017 ikke tok for seg forfatter-forfatter-forholdet. Dette er Kriznik uenig i:

– Det stemmer ikke at vi overså forfatter-forfatter maktforholdet. Vi var det ytterst bevisst. Men hvordan regulere det, der det ikke er ansettelsesforhold? Grunnen til at retningslinjene også viser til ansettelsesforhold, er fordi der det er en arbeidsgiver og et ansettelsesforhold, finnes det som oftest et system med tillitsvalgt, verneombud – og med det et tydeligere vern.

Kriznik legger til: – Det kan være disse skal revideres og gjøres tydeligere der de kan gjøres tydeligere.

– Utfordringa for forfattere er nettopp at de veldig ofte står utenfor et konkret arbeidsforhold. Det gjør dem ekstra utsatte. I et fritt felt uten ansettelsesforhold der makten kan være uformell men like fult representere stor asymmetri mellom partene, er det ekstra utfordrende når det ikke finnes en tillitsvalgt eller noe verneombud å gå til, sier Kriznik til bok365.

Ravatn spør i kronikken om det er snakk om et par råtne epler, eller om det er tønna som er råtten. 

– Jeg veit ikke om jeg skal tro så mye her, vår viktigste jobb er å ta det på alvor, og se om det er mulig å lage et bedre system, og så får en undersøkelse si noe om omfanget, sier Kriznik.

Samlet støtte 

Også Forfatterforbundets leder Eystein Hanssen er opptatt av tydelig kommunikasjon.

– Både forlag og fagforeningene som representerer forfatterne bør være tydelige på at utilbørlig oppførsel kan og bør varsles, og at slike varsler blir behandlet på en forsvarlig måte. Vi som har lederposisjoner på feltet har et særskilt ansvar i å kommunisere dette, sier Eystein Hanssen til bok365. 

Ingvild Herzog i Forfattersentrum ønsker å få på plass et verneombud for forfattere: «Norsk Forfattersentrum er klokkeklare på at det skal være nulltoleranse for trakassering, uønsket oppmerksomhet og generelt maktmisbruk. Vi mener det må tiltak til, de må være omfattende, de må være både forebyggende, og de må bidra til å ivareta dem som er blitt utsatt for dette»

– Vi har åpenbart ikke gjort en god nok jobb, sier Forleggerforeningens Heidi Austlid om ukulturen Agnes Ravatn påpeker i sin kronikk.

– Jeg kjenner jeg blir ordentlig forbanna. Kommentaren til Ravatn er veldig viktig. Jeg er glad og takknemlig for at hun setter ord på problemet, men også at hun etterlyser forandring. Det er åpenbart en utfordring i litteraturbransjen, og vi skal finne ut av omfanget, sier direktør i Forleggerforeningen Heidi Austlid til bok365.

Austlid lover en kartlegging av problemet: 

– Vi skal gjennomføre en slik kartlegging i norsk litteraturbransje. En kartlegging vil høyst sannsynlig avdekke omfanget og gjøre oss i stand til å iverksette tiltak. Da vil vi se hvilke strakstiltak som må til, men også hvordan vi skal arbeide mer langsiktig. Mitt budskap er klart: Det skal være trygt å være del av litteraturbransjen, enten man er fast ansatt eller om man har kontrakt på en enkeltutgivelse. Det skal være trygt både å skrive og å skape litteratur, sier hun til  bok365.