For en gryende skriftaksjon

– Hvordan har det vært å bli sjef for Forfatternes klimaaksjon § 112?

– Det har vært lærerikt å overta som styreleder, men også litt strevsomt. Det er mye å ta fatt i. Vi skal bygge en organisasjon, samtidig som vi skal jobbe med klimaspørsmålene. Selv har jeg hittil konsentrert meg mest om det administrative.

– Innimellom logistikk, pragmatikk og administrasjon: Har det vært noe gledelig og inspirerende?

– Det som har gledet meg mest, er å bli kjent med alle de engasjerte og kunnskapsrike menneskene som jobber med dette.

– Hva har overrasket deg mest?

– Det som har overrasket meg mest, av negativ art, er kritikken mot Forfatternes klimaaksjon § 112 utenfra. At en gruppe forfattere velger å engasjere seg i en av vår tids aller viktigste saker, kan da ikke være negativt? Vi redder kanskje ikke verden ved å skrive, men ingen redder verden ved å sitte musestille heller.

– Hva består kritikken i?

– Det har vært en debatt om FKA både i Klassekampen og Morgenbladet. I sommer kritiserte blant annet Bendik Wold forfatterne for å skrive for hverandre og for andre kulturfolk, uten å ha en bred folkelig bevegelse i ryggen. Den unge biologistudenten Kathleen Hagen kritiserte FKA for å skrive i stedet for å gjøre noe. Jeg tror alle kan være enige i at forfattere ikke redder verden ved å skrive. Men hva er egentlig alternativet? Rungende taushet? Selvsagt ønsker vi oss en bred folkelig bevegelse rundt dette spørsmålet! Vi ønsker oss politisk handling. For at det skal skje, må mange engasjere seg, på ulike plan. Vårt bidrag er å skrive. Det er sikkert ikke nok, men det er bedre enn ingenting.  Jeg forstår rett og slett ikke denne kritikken.

– Så – hva tenker du da om det å engasjere folk til miljøkamp i Norge i dag?

– Det er ikke noen lett oppgave, nei. Vi strever med å skaffe penger, blant annet. Det er tungt å skrive og sende av gårde søknader som blir avslått. Vi har mange gode ideer, men vi trenger penger for å gjennomføre dem. Klimaaksjonen er basert på dugnadsarbeid, og slik skal det fortsette. Men det er grenser for gratisarbeid også. Det blir feil å be forfattere skrive dikt, prosa og artikler til ulike medier, uten å betale dem for jobben de gjør.

– Hvordan står det til med forfatternes engasjement for denne saken?

– Engasjementet for klimasaken er ulikt fordelt i forfatterstanden. Noen er veldig engasjerte, andre mindre. FKA har arrangert en del medlemsmøter for å vekke engasjementet, uten at jeg vet om det har virket. Nå konsentrerer vi oss om å jobbe med det forfattere kan – å skrive. Vi har en nettside hvor det publiseres nyskrevne tekster hver eneste uke. Denne siden,www.forfatternesklimaaksjon.no er vårt ansikt utad. Redaktøren, Freddy Fjellheim, har karakterisert den som «en gryende skiftaksjon i bloggformat». Vi ønsker å skape en arena for det engasjementet som finnes, og slik kan nytt engasjement kanskje vekkes. Finnes det forfattere der ute som har lyst til å engasjere seg, på den ene eller andre måten, er det bare å ta kontakt!

– Du kommer nesten direkte til FKA fra styreledervervet i Norsk Forfattersentrum. Har du kunnet dra veksler på erfaringen fra NF – i FKA?

– Norsk Forfattersentrum er en stor og profesjonell organisasjon med mange ansatte og en dyktig daglig leder. Som styreleder har du et stort ansvar, men også veldig  mange flinke folk i ryggen. Forfatternes Klimaaksjon er derimot en ung organisasjon som drives på dugnad. Mye av jobben min handler om å sikre noen rammer for hvordan vi skal drive. Det er veldig stor forskjell på de to organisasjonene, men for meg handler det om å engasjere meg i noe som er utenfor meg selv og mitt eget forfatterskap. Det er også en fordel å ha organisasjonserfaring i det arbeidet jeg driver med nå. Selv om det er stor forskjell, tror jeg at jeg har opparbeidet meg kompetanse til å lede en organisasjon.

– Og snart kommer synteserapporten fra FN. Hvordan forholder Klimaaksjonen seg til den? 

– Vi ønsker å invitere rundt 20 forfattere til å tolke FNs rapporter på sin måte, skrive om de aktuelle klimaspørsmålene i et litterært språk. Vi har ikke klart å skaffe penger til dette ennå, men vi har ikke gitt opp ideen. Vi har også planer om å arrangere en skrivedugnad for både forfattere og ungdom i tilknytning til klimafestivalen ved årsskiftet. Igjen er vi avhengig av penger, så vi krysser fingrene.

– Jeg forstår det også som at dere jobber opp mot barn og ungdom, blant annet med en mulig skrivedugnad. Kan du si noe om dette? 

– Ja, vi jobber opp mot barn og ungdom. Den planlagte skrivedugnaden er et samarbeidsprosjekt med ungdomsorganisasjonen Spire og Nynorskens Hus. Nå i høst er vi med på å arrangere en landsomfattende skrivekonkurranse om miljøspørsmål for alle landets niendeklassinger. Premien blir et skrivekurs med profesjonelle forfattere. Her samarbeider vi med Foreningen Les! og Norsk Forfattersentrum. I det hele tatt syns jeg FKA har vært flinke til å finne gode samarbeidspartnere. 

– Om ikke alt dette er nok, så publiserer du – som du har gjort over lang tid – romaner som blir mottatt med strålende kritikker. Nå sist – Sommer uten brev. Hva er du mest stolt over med den romanen?