Sigmund Løvåsen starter møtet med orientering om de foreslåtte – og senere avlyste – kuttene i stipendordningene. Men på tross av denne ene, foreløpige seieren, minner Løvåsen likevel om kutt til Kulturrådet som kan gå ut over virkemidler som innkjøpsordningen.
Faktaforedrag
Ciceros Steffen Kallbekken gir et kort foredrag om klimaendringer
Kallbekken legger fram "klimaregimet", som er grep som kan bli tatt eller blir tatt – for å senke utslippet av klimagasser. Han informerer om den kommende klimakonferansen Paris 2015.
– Paris 2015 vil sannsynligvis ikke bli ambisiøst nok, tror Kallbekken, og spør Hvorfor tar vi sjansen (på en livsstil som gjør at kloden blir varmere)?
Osceanograf Cecilie Mauritzen legger fram siste nytt fra klimaforskningen: Resultater fra FNs Femte Hovedrapport. Hun var en av forfatterne bak verket, som teller flere tusen sider. FN kommer med slike hovedrapporter hvert syvende år. Ved den siste rapporten var man 95% sikre på at halvparten av klimaendringene er menneskeskapte.
Også verdenshavene blir varmere. Man ser helt ned til 4000 meters dyp at temperatur øker. forteller osceanografen.
Rundt Fillipinene øker temperaturen på havet særlig mye. Dette påvirker været, og fører i verste fall til ekstremvær som tropiske sykloner.
– Klimaendringer gir mer nedbør, mer tørke, mer av alt ekstremvær, sier Mauritzen.
Solas påvirking på oppvarming av kloden er forsvinnende liten i forhold til det menneskeskapte, sier hun, og viser noen av symptomene på at kloden blir varmere:
Havforsuring, minkende sjøis, smeltende breer, mer nedbør i nord. Mer ekstremnedbør. Økende bakketemperatur på alle kontinent untatt Antarktis. Mindre oksygen i havet. Oppvarming av dypere vannlag, havstiging, endring av havets saltinnhold.
Et av Mauritzens forslag til tiltak for å dempe effekten fra mennesker, er: Isoler fossilindustrien!
– Hvilke sanksjoner har dere, hvis avtaler blir brutt, spør Sidsel Mørck.
– Det finnes ingen verdenspoliti, svarer Kallbekken, og svarer avkreftende.
– Jeg synes vi skal snakke om en to graders grense, ikke et to graders mål, kommenterer Mørch, om et begrep som begge forskerne har vært innom:
Bokproduksjon og miljøkonsekvenser
Roy Jensrud fra Cappelen Damm snakker om miljømerking av bøker, og om hva som er bak de ulike merkene. Logobruk, transport og e- versus p-bok står på agendaen.
Svanen er et offisielt nordisk miljømerke. Merket har krav om miljøbelastning "fra råvare til avfall", sier Jensrud. EUs tilsvarende merker er "EU-blomsten", mens FSC og PEFC er sertifikat som brukes på papir. Dette kommer fra sertifisert skog, som betyr at utvinningen skjer bærekraftig. FSC er initiert av WWF. Dette merket inkluderer også krav om å ta noen sosiale ansvar.
Cappelen Damms valg om miljø og andre spørsmål om moral og liknende er å finne på denne siden.
Papir med FSC-merking kan være opp til 3-8% dyrere for kiloet. Men Cappelen Damms mann tror på at mange forlagshus og redaktører kan gå for slikt papir, hvis man ber om det.