Aktuelt

Forfattere trenger ikke kutt fra Kulturrådet i et kriseår. Vi trenger penger!

2020 er et økonomisk kriseår for norske forfattere. Vi får våre bokinntekter fra ulike kilder – og alle disse blir nå redusert. Det siste er…

unnamed

2020 er et økonomisk kriseår for norske forfattere. Vi får våre bokinntekter fra ulike kilder – og alle disse blir nå redusert. Det siste er at Kulturrådet kutter i innkjøpsordningen, selve grunnstammen i forfatternes økonomi. Det virker uforståelig, og vi mener denne avgjørelsen må gjøres om. 

1 Boksalg
Mange tror kanskje at forfattere tjener store summer på å selge bøker. Ja, noen gjør det, en liten håndfull hvert år. Men den jevne norske forfatter selger ikke mange bøker i bokhandelen. Vi som står bak dette innlegget er alle etablerte og prisbelønte forfattere, som gjerne har brukt årevis på å skrive bøkene våre, og ingen av oss lever av boksalg alene. Under koronakrisen så vi også at salget av nyutgitte bøker sank dramatisk. 

2 Litterære oppdrag
En betydelig del av våre inntekter kommer fra opplesninger, foredrag og bokbad. Disse ble det i praksis slutt på fra midten av mars. Det viste seg at vi kunne se langt etter kompensasjoner fra staten fordi kompensasjonsordningen ikke er tilpasset en svingende lappeteppeøkonomien som forfattere har. Om sommeren er det uansett alltid få bokoppdrag, og høsten 2020 kommer trolig heller ikke til å ha forfatteroppdrag på normalt nivå. 

3  Innkjøpsordningen
Norge har antagelig verdens beste litteraturpolitikk. Blant annet har vi innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur. Den innebærer at staten kjøper et visst antall av nyutgitte bøker og sprer dem ut på landets bibliotek. Slik blir det bøker til folket – og penger til forfatteren. 

Da innkjøpsordningen for litteratur ble oppretta i 1965, var et av formålene nettopp å sikre økte honorarer til forfatterne. Innkjøpsordningen har vært og er en av de viktigste litteraturpolitiske ordningene for forfatterne og mangfoldet i norsk litteratur. Den har også vært avgjørende for det mangfoldet av litteratur vi har i Norge, og for den internasjonale suksessen norsk litteratur har oppnådd. 

Nå kutter Kulturrådet i forfatterhonorarene.  Vi er klar over at økonomien i innkjøpsordningen lenge har vært pressa, blant annet på grunn av økt påmelding av bøker. Det kom likevel som et stort sjokk at Kulturrådet velger å kutte hele femten prosent av forfatterutbetalingene i innkjøpsordningen akkurat det året som allerede er økonomisk kriseår for norske forfattere
Vi som skriver dette, har alle nye bøker til høsten og rammes dermed av Kulturrådets honorarkutt. Flere  har brukt fem–seks år på disse bøkene. Honoraret er ikke stort i utgangspunktet. Hver forfatter e får 87000 for en prosabok, 78000 for en lyrikkutgivelse fra Kulturrådet for at disse bøkene skal finnes i norske folkebibliotek. For mange utgjør dette faktisk hoveddelen av inntektene fra en utgivelse. Og så, i koronakrisen, møtes vi altså av en kraftig reduksjon i denne betalingen. 

Blant alle tiltakspakker og kontantstøtteordninger må det da kunne finnes økonomisk rom til å reversere et så meningsløst og bakvendt kutt? 

Kjære kulturminister Abid Raja. For å reversere kuttene trenger vi 17.millioner. Næringslivet har fått milliarder i støtte av staten. Kulturlivet er en del av næringslivet. Også forfattere trenger penger til mat og husleie. Ikke kutt i innkjøpsordningen! 

Vi, underskriverne av denne kronikken, er bare noen få av forfatterne som blir rammet denne høsten. Vi roper nå på vegne av alle disse.