Utredningen "Kunstens autonomi og kunstens økonomi" er ledet av Vigdis Moe Skarstein på oppdrag fra Kulturdepartementet. Som del av utredningen har Telemarksforskning gjennomført en inntektsundersøkelse blant norske kunstnere. Denne viser at gjennomsnittlig kunstnerisk inntekt for skjønnlitterære forfattere er på 218 000 kroner. Det er imidlertid stor avstand fra gjennomsnittsinntekten til medianinntekten, som er helt nede på 120 000 kroner. «Medianinntekten uttrykker inntekten til den typiske kunstneren i gruppen. At gjennomsnittsinntektsnivået for kunstneriske inntekter likevel er 218 000 kroner for denne gruppen skyldes derfor noen få med svært høye inntekter» heter det i utredningen. Tallene for 2006: gjennomsnittsinntekt på 217 000 kroner, medianinntekt 164 000 kroner. I tillegg til å vise nedgang, viser det at inntektsforskjellen mellom forfattere øker. En grunn til dette kan være den økte kommersialiseringen i bokbransjen, mer stabelsalg på bekostning av bredden.
Inntektsnedgangen er tall myndighetene må ta hensyn til i den videre utformingen av litteraturpolitikken. Men det er også noe bokbransjen må ta inn over seg. Forfatterne trenger økonomisk frihet til å kunne skrive nye bøker. Vår inntekt bestemmer størrelsen på det økonomiske rommet vi har for å kunne utvikle nye manus. Vår inntekt har noe å si for hvilke manus forlagene mottar i åra framover, hvilke forfatterskap som bygges og hva slags bøker som til slutt tilbys leserne gjennom bokhandel og bibliotek. Hverken forlag, bokhandel, litteratur eller lesere er på lengre sikt tjent med at forfatterne mottar en så liten del av bokkrona som i dag.
Forfatternes totalinntekt øker om man tar med ikke-kunstnerisk inntekt og kunstnerisk tilknyttet inntekt. Det er viktig at forfatterne har en bedring i sin totaløkonomi, men det betyr i realiteten at forfatterne ikke har så mye tid til å skrive som før. Resultatet er at profesjonelle forfattere tvinges til å skrive på deltid og at det tar lengre tid å utvikle forfatterskap.
Inntektsundersøkelsen viser at det blir viktig for Forfatterforeningen fremover å arbeide videre med styrking av innkjøpsordningen, momsfritak for litteratur, videreføre fastprissystemet, forhandle bedre avtaler og bedre synliggjøring og salg av hele bredden i litteraturen. I tillegg vil vi fortsette arbeidet for flere stipender og at disse må følge lønnsutviklingen ellers i samfunnet, slik også utredningen anbefaler. De årlige påslagene på arbeidsstipendene har til nå vært lave, noe som har ført til at kunstnerne over mange år har sakket akterut sammenlignet med lønnsveksten ellers i samfunnet.
Sigmund Løvåsen
Leder i Den norske Forfatterforening