Forfatterne bryter forhandlingene

Selv etter vel ett år med forhandlinger om normalkontrakten, er det fremdeles ingen bevegelse å spore hos Forleggerforeningen. Forleggerne fikk frist til 7. desember med å presentere et reelt tilbud. Det har de ikke gjort, og et brudd i forhandlingene er et faktum.

Forfatterorganisasjonene Den norske Forfatterforening, Forfatterforbundet og Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere er uenige med Den Norske Forleggerforening om innholdet og forståelsen av flere bestemmelser i den gjeldende normalkontrakten.

– Det er synd at det blir brudd i forhandlingene. Forfattersiden har vist reell forhandlingsvilje, noe Forleggerforeningen ikke har gjort, sier Brynjulf Jung Tjønn, leder i Den norske Forfatterforening.

– Å skrive bøker er en tidkrevende og sårbar prosess. Selv om det er forfatteren som skriver boken, sitter de igjen med bare 17 prosent royalty. Det er viktig at kunstnere får rimelig betalt for den jobben de gjør. Derfor bør forfatterne få mer av bokkrona, sier Jung Tjønn.

De tre forfatterorganisasjonene krever etter foreningsavtalen at det snarest nedsettes tvisteutvalg for å behandle punkter i normalkontrakten det er uenighet om. Dette dreier seg blant annet om praksis for beregning av royalty, men også forhold knyttet til andre punkter i avtalen. Forfatterorganisasjonene krever at tvisteutvalget sammensettes av et likt antall medlemmer fra forfattersiden og forleggersiden, og et nøytralt medlem.

Forlagenes praksis av flere bestemmelser er i strid med normalavtalen. Forfatterorganisasjonene vil utforme en veileder som tydeliggjør hva som faktisk står i normalavtalen, og hva forfatterne kan kreve for at inngåtte kontrakter skal være i tråd med normalavtalen.

– Vi vil mobilisere forfatterne fremover og forlagene vil merke misnøyen, sier Jung Tjønn.

Helt fra starten av forhandlingene har forfattersiden framholdt at en ny normalkontrakt må gi forfatterne bedre vilkår. Dette har forleggernes forhandlingsutvalg signalisert at de forsto og aksepterte. Forfatterorganisasjonene stiller seg uforstående til forleggernes retningsendring underveis i forhandlingene på dette punktet.

Den norske forlagsbransjen mottar betydelige, statlige subsidier for å sikre bredde i norsk litteratur. Det burde forleggerne ikke benytte til egen vinning, men også til å sørge for at forfattere får skikkelige vilkår og et rimelig vederlag gjennom en balansert og tidsriktig normalkontrakt.