Det var vårt første årsmøte i DnF, og vi brukte en halvtime på badet på Hotell Opera. Kollega Myklebust og meg kom til årsmøtemiddag i våre beste kjoler. Vi svermet for en av de erfarne forfatterne i laget. Ikke nok med at hun skulle på middagen, hun også: Herbjørg Wassmo hadde gått på talerstolen og oppfyllt alle våre unevnelige (romantiserende og konserverende) fantasibilder av forfatteren; bestselgeren som proklamerer at hun står bak sine mindre kjente forfattere i den aktuelle saken. En sak som involverte boikott og aksjon. Og som skulle føre fram, og medførte bedre villkår for alle forfattere. Men mer om det senere. Herbjørg Wassmo var kjent for oss før dette, såklart, våre mødre og bestemødre hadde fått Wassmo gjennom bokklubber tidlig på åttitallet. Hun var en ganske ukjent lyrikkdebutant som fikk det store gjennombruddet med tredjeboka, Huset med den blinde glassveranda. Den da nesten 40 år gamle forfatteren fikk førsteromanen sin som hovedbok i Bokklubben.
Hun hadde skrevet lenge da. I følge en artikkel i VG fra 1976, har forfatteren fra Øksnes i Vesterålen skrivi dikt sidan ho sjølv var på elevstadiet. Debutsamlinga "Vingeslag" femner om tema som angst, framandgjering, kvinnesak og til og med litt oljesak. Eli Oftedal skriver videre:
Nådelaust ærleg er denne forfattarinna og ikkje så lite sarkastisk i si ny-vurdering av mannsrolla.
Tross i strålende mottakelser av debutsamlinga, gikk Vesaasprisen til Lars Saabye Christensen det året. Men da hun først slo gjennom, var det begynnelsen på et bestselgende forfatterskap. Suksessen med Den blinde (…) gikk henne ikke til hodet, ikke på en dårlig måte. Fra 1981 kom flere romaner om Tora, en inscestutsatt "tyskerunge", og Dina.Wassmo er for mange mest kjent for disse triologiene om sterke kvinneskikkelser. Men hun er også en lyriker som har gitt ut tre diktbøker, og har lagd dramatikk for NRK. Og hele tiden har Wassmo altså vært et solidarisk medlem av DnF. Men også kompromissløs. Turid Larsen beskrev kompromissløsheten på denne måten i gårsdagens Dagsavisen:
forfatteren Herbjørg Wassmo satte blikket i deg, og du kunne komme til å tenke på Dina i «Dinas bok», den stridige, hun som spilte cello og var uten koketteri. For Herbjørg Wassmo hadde sine litterære kvinner like under huden, de var der og krevde plass og rom på hvite ark. Som tyskerungen Tora, hun bare satt der på en stein og forlangte å bli til skrift Dagsavisen, 5/12-2012)
Når Wassmo i dag blir feiret av forlaget sitt, Gyldendal, er det verdt å ta på seg kjolen eller dressen for. Vi løfter glasset og gratulerer Wassmo med de sytti år (og mumler, forundret Sytti, sytti, sannelig, hun ser ut som hun gjorde da Torabøkene kom ut.