Aktuelt

Grønne vedtak

DnFs årsmøte vedtok i helga at DnF skal være en mer miljøvennlig forening, at foreningen skal legge til rette for et skribentnettverk som skal jobbe…

stueland

DnFs årsmøte vedtok i helga at DnF skal være en mer miljøvennlig forening, at foreningen skal legge til rette for et skribentnettverk som skal jobbe med miljøspørsmål i tillegg til at klimasaken skal være tema på årets medlemsmøte i november.

Før årsmøtet fikk styret et skriftlig forslag til årsmøtet. Espen Stueland, Freddy Fjellheim, Tone Hødnebø og flere av DnFs medlemmer sendte inn forslaget, som er beskrevet i detalj i denne saken, og som ble utgangspunktet for en grundig debatt hvor både Stueland, Fjellheim og Jostein Gaarder holdt lengre innlegg: 

– Hvor lenge kan vi påberope oss et vell av rettigheter uten å også ta et ansvar? spør Gaarder, og drar veksel på historien, hvor man spurte seg: Hvordan kan man skrive om blomster etter Hiroshima? Gaarder siterer også Salman Rushdie: 

– For å begripe noe må man være grepet. For å være grepet, må man først begripe det, sier han. Styremedlem Helene Uri tar ordet: 

Forfattere har aldri vært kjente for å gå i flokk, men ha et mangfold av meninger. "Meningsmangfold" og "ytringsfrihet" er nært beslektet med hverandre. Dette er en av grunnene til at styret opprettholder innstillingen om at foreningen ikke skal mene noe på vegne av alle sine medlemmer, sier hun. 

Idar Lind var med på å vinne kampen mot atomkraftverk i Norge, men tapte kampen mot utbygging av Altavassdraget. Han skrev også kampsangen som ble sunget under Altademonstrasjonene.

– Tjæresandprosjektene er mer enn en trussel mot miljøet. Det er en trussel mot språket og kulturen til minoritetsgrupper, sier Lind. Helga G. Eriksen tar også ordet, og spør: 

– Er det i foreningens ånd å pålegge medlemmene å ta på seg det etiske ansvaret som følger med det innsendte forslaget?

Om det brenner i huset er det naturlig å ta en bøtte og hive på vann, ikke mumle at dette er andres ansvar. Nå er det i ferd med å ta fyr i huset, og det må vi som samfunnsmennesker og forfattere forholde oss til. (Bror Hagemann)

Knut Ødegård satt i DnFs styre i Ebba Haslunds siste periode som leder. Han erfarte da at foreningen var i ferd med å bli ødelagt. Grunnen var at noen i foreningen ønsket at foreningen skulle ta standpunkt i EEC-spørsmål. 

– Vi som har sittet i foreningen en stund, vi er redde for å vedta forslag som virker splittende. Det høres kanskje kjedelig ut, sier Ødegård: 

– Men jeg mener at vi bør holde oss til det arbeidet som foreningen skal gjøre, sier han, og understreker desverre når han sier at det er vanskelig å gå inn for at Forfatterforeningen skal ha et eget grønt utvalg som jobber med spørsmål rundt miljøvern. 

– Debatten som kommer her er forstemmende, sier Bror Hagermann, som et motinnspill:

– Klimaforverringen er den store trusselen mot kloden. Vi velger å stikke hodet i sanden – som samfunn, og som forening. Jeg skjønner ikke helt hva som er faren med å opprette et utvalg, sier Bror Hagemann

I oppsummeringen etter debatten sier DnF-leder Sigmund Løvåsen blant annet:

– Det er vår oppgave å legge til rette for at andre skal ha mulighet til å ytre seg, skape rom for ytringer. Det er ikke vår oppgave å komme med de politiske ytringene, hvis det ikke handler om det som er våre kjerneoppgaver: språk, litteratur og ytringsfrihet. Utkommet og vedtakene etter diskusjonen er beskrevet i ovenfor nevnte sak.

Forfattere har aldri vært kjente for å gå i flokk, men ha et mangfold av meninger. (Helene Uri)