Hvorfor ville du bli forfatter?
Historier er noe jeg har fortalt hele livet. Min beste venn gjennom barndommen var leken gjennom historiefortellingen.
Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Gro Dahle og Nils-Aslak Valkepää var nok min første inngang til poesiens verden, lenge før jeg begynte å skrive selv. Etter høgskoleutdanningen som kunstlærer, gikk jeg på Skrivekunstakademiet i Hordaland, og kom i etterkant i kontakt med redaktøren Torleiv Grue i Kolon Forlag. I ham møtte jeg en forståelse og respekt for meg som samisk forfatter, som skriver på norsk. Han hadde selv jobbet som reingjeter, og hadde en reel respekt for, og forståelse av, den samiske tenkemåten. Grue lærte meg mer enn noen andre å se tekst, og ikke minst, strykingens magi. Og det å aldri gi opp, selv om det tar tid. Senere gikk jeg på barnebokinstituttet, og skrev flere barnebøker, samt noe dramatikk.
Hvilken forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Det er flere. Jeg får en nærmest forelsket følelse av godt språk. Så forelsket … at det holder jeg hemmelig.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Jeg elsker å stryke. Det er da teksten ofte kommer fram.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynne du?
Jeg tror jeg må ha ro, inni meg og rundt meg.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Ja. Mye. Om jeg fikk velge, hadde jeg stort sett bare lest bøker og skrevet.
Hva liker du å lese?
Godt språk. Unødige ord kan forstyrre lesningen. Jeg prøver å ikke være for opphengt i språk, men gir ofte opp tekster jeg leser, dersom det er for mange ord som kunne vært strøket.
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Kanskje det å kjenne på et inspirerende felleskap. Det er ensomt å skrive.
Hege Siri har blant annet utgitt diktsamlingen et øyeblikk noen tusen år (2009, Kolon). Les mer om de andre utgivelsene hennes her.