– Jeg har satt punktum for det selvbiografiske prosjektet, ja. Nå arbeider jeg med novellegenren, vil forsøke å gjøre med novellen noe av det som jeg har gjort med romanformen; påføre den andre genrer for om mulig å utvide den tradisjonelle novellen. Jeg kommer til å skrive i både første- og tredjeperson. Og jeg kommer til å innføre notater og brev i novellene.
Kanskje også essays og dikt. Det blir korte og lange noveller. Og jeg er svært engasjert i dette novelleprosjektet, noe som lover bra for selve skrivingen.
– Novellesjangeren kan være av de mest kunstferdige og konstruerte. Som jeg kjenner de lengre prosaprosjektene dine, har de dette ekte over seg. På hvilken måte vil du forholde deg til novellen som sjanger?
– Det er ikke så lett å si så mye om det som ennå ikke er skrevet, det eneste jeg vet er at den norske novellen er i bevegelse,
og jeg vil gjerne være med å utfordre den klassiske, litt konservative og ja, forutsigelige novelleformen. Hva er novellens
muligheter, det vil jeg gjerne undersøke.
– Mens mye i din litteratur er rått og autentisk, har noen av menneskeportrettene vært mer stiliserte. I NRK Kulturhuset tror jeg at Ane Farsethås brukte ordte "urealistiske". De snakket der om at det er derfor det blir mindre bråk når du skriver biografisk, enn hva det for eksempel blir hos Knausgård. Hvordan jobber du med holdningen din til stoffet og menneskene når du skriver, med menneskesynet?
– Jeg er ikke sikker på hvordan kvinneskikkelsene i bøkene mine oppfattes; jeg synes iallefall ikke de er urealistiske, ikke