Aktuelt

Helleland glemte kunstnerøkonomien

Aftenposten-innlegget står på trykk både i papiravisen og på nett: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Kulturministeren-glemte-kunstnerokonomien-608013b.html I sitt første forslag til kulturbudsjett så Linda Hofstad Helleland bort fra store deler…

fullsizerender_6
  • Aftenposten-innlegget står på trykk både i papiravisen og på nett: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Kulturministeren-glemte-kunstnerokonomien-608013b.html

I sitt første forslag til kulturbudsjett så Linda Hofstad Helleland bort fra store deler av kunstnerøkonomiutredningen partifelle Widvey bestilte. Utredningen viste nedgang i kunstnernes inntekter, og den listet opp en rekke anbefalte tiltak for forbedring. Disse har i liten grad blitt fulgt opp. Helleland prioriterer i sitt budsjettforslag det som kalles kulturell og kreativ næring. Vi er helt på linje med ministeren når hun ønsker at vi som kunstnere skal tjene mer på det vi skaper. Men vi er sterkt kritiske til at regjeringen samtidig med at den satser på næringsutvikling, trapper ned den innsatsen som skal gå til utvikling av kunsten som kan danne utgangspunkt for næringsvirksomhet.

Tre år før Norge skal være hovedland under bokmessa i Frankfurt, foreslår regjeringen å trappe ned utviklingen av norsk samtidslitteratur. Grunnen til at vi får dette utstillingsvinduet i 2019 og at norsk litteratur allerede har en sterk posisjon utenfor Norges grenser, er at det over flere tiår har blitt satsa målretta på bygging og utvikling av mange ulike forfatterskap.  

Alle kan ikke regne med økning på «sine» poster år etter år, men det er urovekkende at regjeringen går for å svekke kunstnernes kår. Et samla kunstner-Norge har de siste åra gjennom Kunstnernettverket jobba for en lønnsreform for kunstnerstipendene. Stipend er et svært godt og velprøvd virkemiddel for å gi forfattere økonomisk rom til å utvikle sine forfatterskap. Men størrelsen på stipendene har gjennom åra blitt oppjustert med det som fremstår som tilfeldige påslag. Det har ført til at størrelsen på stipendene har sakka akterut sammenligna med lønnsnivået ellers i samfunnet.

Gjennom fjorhøstens budsjettforhandlinger sørga Venstre og Krf for første trinn i en treårig lønnsreform for kunstnerstipendene. Det gav et inntektsløft for mange kunstnere. Fra kunstnerhold er målsettinga med reformen å bringe et arbeidsstipend opp på halvparten av ei gjennomsnittlig norsk årslønn. Det er et stykke igjen. Regjeringen sørger for realnedgang sammenligna med fjoråret, de legger på 1,15 %, noe som ikke engang dekker opp for forventa pris- og lønnsvekst.

Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur er en annen bærebjelke i det norske litterære systemet. De er med på å opprettholde forlagenes utgivelsesbredde, de sikrer et stort antall forfattere høyere inntekter og bidrar til oppdaterte boksamlinger i bibliotekene. Ordningene er gode, men kan stadig videreutvikles. Regjeringen foreslår et minimalt påslag i Kulturfondets litteraturbudsjett, så lite at det i realiteten er en nedgang. Nedgangen vil blant annet kunne sette en stopper for videreutvikling av innkjøp av e-bøker, slik Kulturrådet foreslår i et vedtak fra september.

I fjor sørga Venstre i budsjettforhandlingene for et løft i forfatternes inntekter gjennom å styrke innkjøpsordningene. Å øke forfatternes vederlag fra innkjøpsordningene er et av de mest presise og effektive virkemidlene for å bedre forfatternes økonomi. Hellelands budsjettforslag sender signal om nedgang.

Helleland har presentert sine kulturnæringssatsinger. Vi er mange som sammen med henne vil arbeide for at flere kunstnere skal kunne leve av det de skaper. Som fagforening har Forfatterforeningen lang erfaring med dette. Vi vil fortsette arbeidet med å gi forfatterne større del av inntektene fra bokmarkedet, vi vil arbeide for bedre distribusjon og formidling av alle typer bøker gjennom nye og gamle kanaler. Men vi vet at noe av det viktigste for å oppnå kunstnerisk og/eller kommersiell suksess, er breddesatsing og langsiktig satsing på bygging av forfatterskap. Mange nok forfattere må få tid og økonomisk frihet til å utvikle seg som forfattere. Til det trenger vi drahjelp fra politikerne gjennom bevilgninger til gode litteraturpolitiske virkemidler.

Helleland er opptatt av internasjonal satsing og har ivret for at Norge skal bli hovedland under bokmessa i Frankfurt i 2019. Forfatterne støtter dette, men nærings- og utenlandssatsing kan ikke gå på bekostning av utviklingen av og arbeidet med ny litteratur. Vi ber Stortinget om ikke å la bokmessa i Frankfurt 2019 bli stående nærmest som en avrunding av tidligere litteratursatsning, slik budsjettforslaget antyder. Den bør heller markere fortsatt og fornyet innsats for litteraturen og for dem som skriver og gjør det mulig å presentere en bred norsk litteratur for resten av verden.

 

Sigmund Løvåsen, forfatter og leder i Den norske Forfatterforeningen

Helene Uri, forfatter og nestleder i Den norske Forfatterforening

Eivind Hofstad Evjemo, forfatter

Herbjørg Wassmo, forfatter

Ruth Lillegraven, forfatter