Aktuelt

Her er den store forlagsundersøkelsen 2011

Her er den store forlagsundersøkelsen 2011: Denne spørreundersøkelsen ble gjennomført i januar 2011, og var en oppfølging av den langt mer omfattende forlagsundersøkelsen Forfatterforeningen gjennomførte…

Her er den store forlagsundersøkelsen 2011: Denne spørreundersøkelsen ble gjennomført i januar 2011, og var en oppfølging av den langt mer omfattende forlagsundersøkelsen Forfatterforeningen gjennomførte i 2010. 2011-undersøkelsen har kun 14 spørsmål. Den har et noe større fokus på forfatterens egne ønsker og behov i møte med forlaget enn hva 2010-undersøkelsen hadde. Undersøkelsen ble sendt ut elektronisk, og er besvart anonymt. E-postlisten innbefattet 440 forfattere, av disse var det 20 som ikke fikk undersøkelsen fordi vi ikke hadde riktige e-postadresser. Totalt var det altså 420 forfattere som mottok undersøkelsen. Svarprosent ligger på 50 %. Av dem som har svart på undersøkelsen har 91 % gitt ut bok i løpet av de 6 siste årene. Det er altså rimelig å anta at de aller fleste forfatterne forholder seg til forlagsvirkeligheten slik den framstår i dag.

Undersøkelsen viser følgende fordeling mellom forlagene når en spør hvilket forlag deres siste bok er utgitt på:

Aschehoug 18 % (38)
Cappelen Damm 18 % (38)
Gyldendal 22 % (47)
Kolon 3 % (7)
Oktober 13 % (28)
Piratforlaget 0 % (1)
Samlaget 10 % (22)
Solum 0 % (1)
Tiden 5 % (10)
Vigmostad & Bjørke 0 % (1)
Eget forlag 0 % (0)
Annet 8 % (17)

De minste forlagene er tatt ut i denne gjennomgangen. Få respondenter gjør det vanskelig å bruke resultatene. Forfatterne ved disse forlagene ville trolig også lett kunne identifiseres, noe som ikke er ønskelig.

Når en fordeler respondentene ut fra hvilken sjanger deres siste bok tilhørte, er det 52 % som har utgitt en roman, 4 % har gitt ut krim, 22 % har utgitt lyrikk, 7 % noveller, 7 % barnelitteratur, 4 % har kommet med ungdomsbok, 3 % essayistikk og 1 % dramatikk. Legger en sammen de skjønnlitterære voksenboksjangrene roman, krim, lyrikk, noveller og essayistikk blir det til sammen 88 %.

Interessant er det også at når en spør forfatterne om de tror forfatterne vil ha like god bruk for forlagene i fremtiden som de har i dag, så er det så mye som 21 % som svarer at de ikke vet. 11 % svarer at de ikke tror forlagene vil være like viktige. Usikkerheten rundt hva framtidas forlag skal være for forfatterne er med andre ord betydelig.

DEL 1
Hvor lang tid syns forfatteren redaktøren kan bruke på å gi tilbakemelding på et manus han/hun har levert inn? Og stemmer forfatterens holdning til hvor lang tid et forlag skal kunne bruke på å gi tilbakemelding med det forlaget faktisk gjør?

Hvor lang tid syns du redaktøren kan bruke på å gi tilbakemelding på et manus du har levert inn:
inntil 1 uke 10 %
1-3 uker 60 %
4-6 uker 29 %
Mer enn 6 uker 1 %

Størstedelen av forfatterne mener altså at forlaget bør melde tilbake på et manus innen 1-3 uker.

A
Når en krysser spørsmålet om hvor lang tid forfatterne syns redaktørene kan bruke på å gi tilbakemelding på et manus med hvilket forlag forfatterne utgir bøker på i dag, finner en variasjoner mellom forfattergruppene ut fra hvilket forlag de «tilhører».

Forfatternes holdninger til hvor lang tid et forlag kan bruke på å melde tilbake på et manus ut fra hvilket forlag de gir ut bøker på i dag:

Oktober: 0-3 uker: 86 % – 4-6 uker 14 % – Mer enn 6 uker 0 %
Aschehoug: 0-3 uker: 68 % – 4-6 uker 92 % – Mer enn 6 uker 3 %
Gyldendal: 0-3 uker: 75 % – 4-6 uker 23 % – Mer enn 6 uker 2 %
Cappelen Damm: 0-3 uker: 69 % – 4-6 uker 32 % – Mer enn 6 uker 0 %
Samlaget: 0-3 uker: 36 % – 4-6 uker 64 % – Mer enn 6 uker 0 %
Tiden: 0-3 uker: 90 % – 4-6 uker 10 % – Mer enn 6 uker 0 %

Konklusjon:
1. De aller fleste forfatterne mener at en responstid på over 6 uker er for lang.
2. Forfatterne som stiller høyest krav til forlaget sitt befinner seg på Tiden og Oktober, videre kommer Gyldendal, Cappelen Damm og Aschehoug. Samlagets forfattere er den gruppen forfattere som stiller lavest krav, og på dette området ser ut til å ha mest tålmodighet med forlaget.
3. De to forlagene som skåret best på 2010-undersøkelsen har også de forfatterne som stiller høyest krav på dette området.

B
I tillegg til å se på om det finnes forskjeller mellom forfatterne på de ulike forlagene når det gjelder krav til responstid, har vi sett på om det finnes forskjeller mellom forfatterne ut fra hvilken sjanger deres siste bok tilhører. Ettersom det er kun 2 forfattere som har dramatikk som siste utgivelse, er ikke disse tatt inn i tabellen.

Forfatternes holdninger til hvor lang tid et forlag kan bruke på å melde tilbake på et manus ut fra hvilken sjanger deres siste bok tilhører:

Skjønnlitterær roman: 0-3 uker: 76 % – 3-6 uker: 23 % – Mer enn 6 uker: 1 %
Skjønnlitterær krim: 0-3 uker: 78 % – 3-6 uker: 22 % – Mer enn 6 uker: 0 %
Lyrikk: 0-3 uker: 64 % – 3-6 uker: 34 % – Mer enn 6 uker: 0 %
Noveller: 0-3 uker: 64 % – 3-6 uker: 36 % – Mer enn 6 uker: 0 %
Essay: 0-3 uker: 83 % – 3-6 uker: 17 % – Mer enn 6 uker: 0 %
Barnebok: 0-3 uker: 60 % – 3-6 uker: 40 % – Mer enn 6 uker: 0 %
Ungdomsbok: 0-3 uker: 25 % – 3-6 uker: 63 % – Mer enn 6 uker: 13 %

Konklusjon:
1. Dersom en fester lit til disse tallene, er det ungdomsbokforfatterne som stiller lavest krav til forlaget når det gjelder tilbakemeldingstid, deretter følger barnebokforfatterne, novellistene og lyrikerne. Romanforfatterne, krimforfatterne og essayistene er de som stiller høyest krav.
2. Når en ser bort fra ungdomsboksjangeren, er det et flertall innenfor alle sjangere som mener at responstiden på et innlevert manus bør ligge et sted mellom 0-3 uker.

C
På spørsmålet om forfatterens holdning til hvor lang tid han/hun syns en redaktør kan tillate seg å bruke på å gi tilbakemelding på et manus stemmer med hva redaktøren faktisk gjør
svarer
1. 75 % ja
2. 20 % nei
3. og 5 % vet ikke.

D
Når forfatterne deles inn etter hva slags forlag de utgir bøker på får vi følgende:
Stemmer forfatterens holdning til hvor lang tid hun/han syns en redaktør kan tillate seg å bruke på å gi tilbake-melding på et manus, med hva forlaget faktisk gjør?

Oktober: 86 % ja – 10 % nei – 3 % vet ikke
Aschehoug: 74 % ja – 26 % nei – 0 % vet ikke
Gyldendal: 74 % ja – 17 % nei – 6 % vet ikke
Cappelen Damm: 79 % ja – 21 nei % – 0 % vet ikke
Samlaget: 59 % ja – 18 % nei – 23 % vet ikke
Tiden: 100 % ja

Konklusjon:
1. Det er på Tiden at forfatternes krav til tilbakemeldingstid på et manus, stemmer best med hva forlaget faktisk gjør. Etter Tiden følger Oktober, Cappelen Damm, Aschehoug og Gyldendal og til slutt Samlaget.
2. Her er det på sin plass å minne om at det faktisk også er forfatterne på Tiden og Oktober som stiller strengest krav til tilbakemeldingstid, mens det er Samlagets forfattere som stiller lavest krav. Tiden og Oktober Forlag er de forlagene som i høyest grad imøtekommer forfatternes krav, samtidig som de ser ut til å ha en kultur som aksepterer at forfatterne stiller krav.

DEL 2
Etter din mening, blir forfatteren hørt om han/hun har klager som gjelder det redaksjonelle arbeidet?

På dette spørsmålet svarer
1. 60 % av forfatterne ja,
2. 14 % nei, og
3. 25 % vet ikke.

A
Når en krysser svarene på dette spørsmålet med hvilket forlag forfatterens siste bok er utkommet på, får man følgende resultat:

Blir forfatteren hørt dersom han/hun har klager som gjelder det redaksjonelle arbeidet?

Tallene representerer hhv. ja, nei, vet ikke (i prosent)

Oktober: 61 – 11 – 29
Aschehoug: 55 – 21 -24
Gyldendal: 72 – 9 -19
Cappelen Damm: 63 – 13 -24
Samlaget: 45 -18 – 36
Tiden: 80 – 0 – 20

Konklusjon:
1. På dette området er det altså Tiden og Gyldendal som kommer best ut. Deretter følger Cappelen Damm, Oktober og Aschehoug. Samlaget er det forlaget som skårer lavest.
2. Det er flere måter en kan tolke det når forfattere svarer at de ikke vet. Det kan enten være fordi de ikke har hatt noe å klage over og dermed ikke kan vite om forlaget ville ha lyttet til dem eller ikke, eller det kan være at forfatterne ikke har villet/våget/tenkt på muligheten av å stille krav til forlaget og derfor ikke vet hvordan forlaget ville stilt seg til eventuelle klager.

DEL 3
Når litteraturen utgis digitalt, vil forfatterne etter din mening ha like mye bruk for forlag som de har i dag?

På dette spørsmålet svarer
1. 67 % ja,
2. 11 % nei, og
3. 21 % vet ikke.

Rundt en tredel av forfatterne svarer altså nei til eller de er usikre på om de vil ha like mye bruk for et forlag i fremtida som i dag.

A
Når en krysser dette spørsmålet med hvilket forlag forfatterne har gitt ut sin siste bok på får man følgende resultat:

Når litteraturen utgis digitalt, vil forfatteren etter din mening ha like mye bruk for forlag som de har i dag?

Tallene representerer hhv. ja, nei, vet ikke (i prosent)

Oktober: 76 – 3 – 21
Aschehoug: 66 – 11 -24
Gyldendal: 68 -15 -17
Cappelen Damm: 58 – 18 – 24
Samlaget: 68 – 5- 27
Tiden: 90 – 0 -10

Konklusjon:
På dette punktet er det Tiden- og Oktober-forfatterne som har sterkest tro på at forlagene vil være like viktig i framtida som i dag. Etter Oktober følger Samlagets og Gyldendals forfattere, deretter kommer Aschehoug og Cappelen Damm. Kan hende er det Tiden og Oktober som er best i å vise forfatterne sine hva de er verdt, uansett publiseringsformat.

DEL 4
Hvis forfatteren rent hypotetisk skulle bytte forlag på sin neste bok, hvilket forlag ville forfatteren da gå til?

Hvis du rent hypotetisk skulle bytte forlag, hvilket forlag ville du gått til?
Oktober 34 %
Cappelen Damm 10 %
Tiden 6 %
Gyldendal 8 %
Aschehoug 8 %
Samlaget 3 %
Kolon 10 %
Annet 12 %

Oktober Forlag er den soleklare vinneren når en spør forfatterne hvilket forlag de ville velge dersom de hypotetisk skulle gå til et nytt forlag. Det lille forlaget Kolon og det store Cappelen Damm deler andreplassen, men ligger altså hele 24 prosentpoeng bak Oktober. På en delt fjerdeplass kommer så Gyldendal og Aschehoug. Tiden som ofte skårer høyt blant egne forfattere, skårer ikke så høyt blant andre forlags forfattere. Færrest forfattere sier at de ville velge Samlaget, om de rent hypotetisk skulle finne på å skifte forlag. Dette kan ha en viss sammenheng med at det er flest forfattere som skriver på bokmål.

Det er interessant å se at kategorien Annet, som det er litt vanskelig å si hva rommer, kommer helt opp på andre plass når forfatterne tvinges til å velge seg et nytt forlag. Forfattere ville altså ikke nødvendigvis ha valgt et av de tradisjonelle forlagene om de skulle finne seg en ny utgiver. 4 % av forfatterne sier at de ville ha valgt å gi ut bøkene sine på eget forlag.

A
Dersom en sorterer forfatterne etter hvilket forlag de er på i dag, og ser på hvilket forlag de rent hypotetisk kunne tenke seg å gå til ser en at

1. På Gyldendal ville 43 % av forfatterne ha gått til Oktober, mens nummer 2 for Gyldendal-forfatterne er Cappelen Damm med 15 %
2. På Aschehoug ville 42 % av forfatterne ha gått til Oktober, nummer 2 for Aschehoug-forfatterne er Cappelen Damm med 16 %
3. På Cappelen Damm ville 32 % av forfatterne ha gått til Oktober, nummer 2 for Cappelen Damm er Aschehoug med 16 %
4. På Oktober ville 23 % av forfatterne ha gått til Annet, 14 % ville gått til Kolon og 14 % til Oktober (14 % av Oktober-forfatterne nekter altså å se for seg selv en hypotetisk mulighet for at de kunne ha gått til et annet forlag enn Oktober, eller de har ikke forstått spørsmålet)
5. På Tiden ville 40 % av forfatterne ha gått til Oktober, nummer 2 for Tiden-forfatterne er Tiden med 20 % (Her ser en altså det samme fenomenet som på Oktober.)
6. På Samlaget ville 32 % av forfatterne ha gått til Oktober, nummer 2 for Samlagets forfattere er Aschehoug med 18 % og Annet, også med 18 %.

DEL 5
Hva er viktigst for en forfatter som velger forlag? Forfatteren ble bedt om å sette poeng på en skala fra 1-5 (hvor 5 er viktigst) på hvor viktige de følgende fire utsagnene var for dem:

At jeg har et godt personlig forhold til redaktør
1 poeng 5 %
2 poeng 4 %
3 poeng 9 %
4 poeng 20 %
5 poeng 62 %

At forlaget som helhet prioriterer det redaksjonelle arbeidet (tallene løper fra 1-5 poeng videre nedover)
5 %
3 %
9 %
26 %
57 %

At forlaget som helhet prioriterer markedsføring og salg av bøker
4 %
6 %
22 %
29 %
39 %

At forlagets utgivelsesprofil passer mitt forfatterskap
11 %
19 %
21 %
24 %
25 %

Flest forfattere gir høyest poengsum til det å ha et godt personlig forhold til redaktøren, deretter følger at forlaget som helhet prioriterer det redaksjonelle arbeidet, som nummer tre at forlaget som helhet prioriterer markedsføring og salg av bøker og til slutt at forlagets utgivelsesprofil passer forfatterens forfatterskap.

A
Hvor mange prosent av de forfatterne som hypotetisk ville ha valgt følgende forlag har gitt høyeste poengsum (5) til utsagnet om ha et godt personlig forhold til sin redaktør:

Gyldendal 69 %
Aschehoug 71 %
Cappelen Damm 65 %
Tiden 46 %
Samlaget 50 %
Oktober 54 %
Kolon 55 %
Annet 81 %

Konklusjon:
Ut fra dette resultatet kan det se ut for at de tre største forlagene, i noe større grad enn de litt mindre, ville kunne bli valgt av forfattere som mener at det er viktig for dem å ha et personlig forhold til sin redaktør. Redaktørene på de store forlagene kan altså til en viss grad sees på som «trekkplaster».

B
Hvor mange prosent av de forfatterne som hypotetisk ville ha valgt følgende forlag har gitt høyeste poengsum til utsagnet om at forlaget som helhet bør prioritere det redaksjonelle arbeidet:

Gyldendal 56 %
Aschehoug 71 %
Cappelen Damm 60 %
Tiden 46 %
Samlaget 67 %
Oktober 54 %
Kolon 77 %
Annet 50 %

Konklusjon:
Forfattere som setter det at forlaget som helhet prioriterer det redaksjonelle arbeidet høyt, ville altså ha valgt det lille forlaget Kolon, om de rent hypotetisk skulle bytte forlag. Deretter ville forlagene ha blitt valgt i følgende rekkefølge: Aschehoug, Samlaget, Cappelen Damm, Gyldendal, Oktober og Tiden til slutt.

C
Hvor mange prosent av de forfatterne som hypotetisk ville ha valgt følgende forlag har gitt høyeste poengsum til utsagnet om at forlag som helhet bør prioriterer markedsføring og salg av bøker:

dersom de hypotetisk ville ha gått til ett av disse forlagene:
Gyldendal 50 %
Aschehoug 41 %
Cappelen Damm 60 %
Tiden 46 %
Samlaget 17 %
Oktober 36 %
Kolon 32 %
Annet 35 %

Konklusjon:
For forfattere som mener at salg og marked er viktig (5 poeng) kommer Cappelen Damm øverst på lista om de hypotetisk skulle velge seg et nytt forlag. Dernest kommer Gyldendal, Tiden, Aschehoug, Oktober, Kolon og til slutt Samlaget. En kan likevel se av tallene at det er færre forfattere som gir 5 poeng på dette utsagnet enn på de to foregående.

D
Hvor mange prosent av de forfatterne som hypotetisk ville ha valgt følgende forlag har gitt høyeste poengsum til utsagnet om å ha et forlag med en utgivelsesprofil som passer deres forfatterskap:
Gyldendal 38 %
Aschehoug 18 %
Cappelen Damm 25 %
Tiden 15 %
Samlaget 17 %
Oktober 29 %
Kolon 57 %
Annet 18 %

Konklusjon:
Heller ikke dette utsagnet har fått like mange forfattere til å dele ut 5 poeng som de to første utsagnene. Av de forfatterne som likevel har gitt høyeste poengsum for å markere viktigheten til av forlagets utgivelsesprofil, ville langt de fleste ha valgt Kolon som sitt hypotetisk nye forlag. Av forfatterne som er opptatt av dette spørsmålet er det færrest som ville valgt Tiden som sitt forlag.

E
Hvor mange forfattere er det som gir det å ha et godt personlig forhold til sin redaktør høyest poengsum dersom de er på:
Gyldendal 62 %
Aschehoug 53 %
Cappelen Damm 71 %
Tiden 50 %
Samlaget 59 %
Oktober 68 %

Konklusjon:
Det ser ut til å være på Cappelen Damm og Oktober det er flest forfattere som gir full pott til at det personlige forholdet til redaktøren er viktig. Det er på Tiden det personlige forholdet er minst viktig. Det er interessant å se at når forfatterne hypotetisk velger seg et nytt forlag så er det imidlertid Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm som velges av forfatterne som rangerer det personlige forholdet til redaktøren øverst. Her er det altså ikke overensstemmelse.

F
Hvor mange forfattere er det som gir det å ha et forlag som som helhet prioriterer det redaksjonelle arbeidet høyest poengsum dersom de er på:
Gyldendal 64 %
Aschehoug 55 %
Cappelen Damm 53 %
Tiden 50 %
Samlaget 50 %
Oktober 64 %

Konklusjon:
På Gyldendal og Oktober er det høyest prosentandel forfattere som har gitt 5 poeng til at forlaget som helhet bør prioritere det redaksjonelle arbeidet. Tiden og Samlaget har lavest prosentandel her. Her kan en også merke seg at når forfatterne hypotetisk velger seg et nytt forlag, så er det imidlertid Kolon, Aschehoug og Samlaget som velges av forfatterne som rangerer at forlag som helhet prioriterer det redaksjonelle arbeidet høyest.

G
Hvor mange forfattere er det som gir det å ha et forlag som som helhet prioriterer markedsføring og salg av bøker, høyest poengsum dersom de er på:
Gyldendal 45 %
Aschehoug 55 %
Cappelen Damm 34 %
Tiden 30 %
Samlaget 18 %
Oktober 25 %

Konklusjon:
Det er flest forfattere på Aschehoug som gir høyest poengsum til at forlaget som helhet prioriterer markedsføring og salg av bøker, deretter følger Gyldendal, Cappelen Damm, Tiden, Oktober og Samlaget. En kan merke seg at når forfatterne hypotetisk velger seg et nytt forlag, så er det Cappelen Damm, Gyldendal og Tiden som velges av forfatterne som rangerer at forlag som helhet prioriterer marked, og salgsarbeidet høyest. Aschehoug blir valgt som nummer 4.

H
Hvor mange forfattere er det som gir det å ha et forlag med en utgivelsesprofil som passer deres forfatterskap, høyest poengsum dersom de er på:
Gyldendal 23 %
Aschehoug 32 %
Cappelen Damm 21 %
Tiden 20 %
Samlaget 18 %
Oktober 29 %

Konklusjon:
Det er flest forfattere på Aschehoug som gir det å ha et forlag med en utgivelsesprofil som passer deres forfatterskap høyest poengsum, deretter følger Oktober, Gyldendal, Cappelen Damm, Tiden og Samlaget. En kan merke seg at når forfatterne hypotetisk velger seg et nytt forlag, så er det Kolon, Gyldendal, og Oktober som velges av forfatterne som rangerer høyest at forlagets utgivelsesprofil skal passe deres forfatterskap.

DEL 6
Utenlandssalg

Er det viktig for en forfatter at bøkene hans/hennes blir solgt til utlandet? Ønsker forfattere å bytte ut forlagsagenturet med en ekstern agent (gjelder kun utenlandssalg)?

På det første spørsmålet får en følgende fordeling:
1. 69 % svarer ja til at det er viktig for forfatteren å få solgt bøkene til utlandet,
2. 21 % svarer nei
3. 10 % svarer vet ikke.

På spørsmålet om forfatteren kunne tenke seg å bytte ut forlagsagenturet med en ekstern agent får en følgende fordeling:
1. 36 % svarer ja,
2. 27 % svarer nei
3. 38 % svarer vet ikke.

A
Når en ser på om det er viktig for en forfatter å få solgt bøkene sine til utlandet i sammenheng med hvilket forlag forfatteren gir ut sine bøker på får en følgende:

Er det viktig for deg at bøkene dine blir solgt til utlandet?

Tallene representerer hhv. ja, nei, vet ikke (i prosent)

Oktober: 71 – 21 – 27
Aschehoug: 82 -13 – 5
Gyldendal: 68 – 23 – 9
Cappelen Damm: 71 – 18 – 11
Samlaget: 77 – 9 -14
Tiden: 60 – 20 – 20

Konklusjon:
Utenlandssalg er viktig for forfattere på alle forlag. På Aschehoug er det imidlertid flest forfatter som sier at utenlandssalg er viktig, deretter følger Samlaget, Cappelen Damm og Oktober og Gyldendal. På Tiden forlag er det færrest forfattere som sier at utenlandssalget er viktig. Her kan en diskutere om dette skyldes at forfatterne krever mindre på for eksempel Tiden enn for eksempel på Aschehoug, eller om forskjellen faktisk skyldes av Tiden-forfatterne er mindre opptatt av utenlandssalg enn forfatterne på Aschehoug.

B
Ser en på forfatternes krav om utenlandssalg i forhold til sjangeren på deres siste bok, får en følgende tabell:
Er det viktig for deg at bøkene dine blir solgt til utlandet? (Svarene representer JA, NEI og VET IKKE i prosent)

Skjønnlitterær roman 71 – 21 – 8
Skjønnlitterær krim 67 – 22 – 11
Lyrikk 62 – 26 – 13
Noveller 71 – 21 – 7
Essay 67 – 33 – 0
Barnebok 67 – 7 – 27
Ungdomsbok 88 – 0 -13

Konklusjon
Blant forfattere som har utgitt barne- og ungdomsbøker som sin siste bok er det få som sier at de ikke har forventinger til utenlandssalg, vet ikke-kategorien til barnebokforfatterne er imidlertid relativt stor. Blant essayistene og lyrikerne er det flest som sier at de ikke er opptatt av utenlandssalg. Av dem som sier at utenlandssalget er viktig er det altså flest blant ungdomsbokforfatterne. Det er så et hopp på 17 prosentpoeng ned til novelleforfatterne og romanforfatterne som følger på andre plass, deretter kommer krimforfatterne, essayistene og barnebokforfatterne. Det er færrest lyrikere som sier at de er opptatt av utenlandssalg. Vet ikke-gruppen er imidlertid større blant lyrikerne enn blant essayistene, slik at der er flere essayister enn lyrikere som sier direkte nei når man spør om utenlandssalg er viktig for dem.

C
En kan se på forfatternes ønsker om å bytte ut forlagsagenturet med en privat agent i forhold til hvilket forlag de befinner seg på:
Ønsker du å bytte ut forlags-agenturet med en ekstern agent (kun for utenlandssalg)

Tallene representerer hhv. ja, nei, vet ikke (i prosent)

Oktober: 32 – 38 – 32
Aschehoug: 39 – 18 – 42
Gyldendal: 40 – 26 -34
Cappelen Damm: 29 – 37 – 34
Samlaget: 50 – 5 – 45
Tiden: 30 – 30 – 40

Konklusjon:
Det er flest forfattere som ønsker å bytte ut forlagsagenturet på Samlaget, så følger forfatterne på Gyldendal og Aschehoug, Oktober, Cappelen Damm og Samlaget. Det er også verdt å merke seg at vet ikke-kategorien har en høy prosentandel på de fleste forlagene. På Samlaget er den helt oppe i 45 %. Dersom en slår sammen vet ikke-andelen og ja-andelen, blir prosentandelene et sted mellom 60 % og 95 %.

DEL 7
Lansering

Hvor mange intervjuer organiserte forlaget ved lanseringen av forfatterens siste bok?
1. 0 intervjuer: 42 %
2. 1-3 intervjuer 35 %
3. 4-6 intervjuer 11 %
4. mer enn 6 intervjuer 11 %

På spørsmålet om forlaget uavhengig av forfatteren hadde gode ideer til lanseringen av forfatterens bok svarer
1. 61 % at forlaget ikke hadde noen gode ideer
2. 27 % at forlaget hadde gode ideer, og
3. 11 % at de ikke vet.

På spørsmålet om forlaget var lydhørt overfor forfatterens innspill i forbindelse med å skape blest om boken ved lansering svarer

1. 53 % av forfatterne ja,
2. 24 % nei, og
3. 23 % at de ikke vet.

A
Når en sorterer respondentene etter forlag får man følgende tabeller:
Ved lanseringen av min siste bok organiserte forlaget

Tallene representerer 0 intervjuer – 1-3 intervjuer – 4-6 intervjuer – flere enn 6 intervjuer:

Oktober: 25 – 57 – 7 – 11
Aschehoug: 47 – 37 – 11 – 5
Gyldendal: 34 – 36 – 15 – 15
Cappelen Damm: 53 – 18 – 13 -16
Samlaget: 55 – 18 – 18 – 9
Tiden: 20 – 40 – 20 – 5

Konklusjon:
Når det gjelder å organisere intervjuer, er det Cappelen Damm og Samlaget som kommer dårligst ut. Over 50 % av forfatterne på disse forlagene sier at forlaget ikke har klart å organisere et eneste intervju med dem i forbindelse med boklanseringen. Tiden og Oktober er best på dette, med 20 og 25 % forfattere på 0 intervjuer. Oktober og Tiden er også de forlagene som har organisert flest intervjuer i kategorien 1-3. I Kategorien 4-6 er det Tiden og Samlaget som ligger på topp. Når det er snakk om flere enn 6 intervjuer, er det Cappelen Damm og Gyldendal som ligger på topp. Tallene antyder muligens at forfatterne er «likere» i et forlag som Oktober som har flest forfattere i de to mellomkategorien 1-3 og 4-6 utgjør (64 % til sammen). Oktober har heller ikke så mange i kategorien 0 intervjuer. Sammenlikner en med Cappelen Damm kan tallene peke i retning av at det er noe større forskjell på hva forlaget kan få til for ulike typer forfattere på dette forlaget. Her utgjør de to mellomkategoriene 31 % til sammen, mens kategorien med 0 intervjuer er stor, samtidig som forlaget faktisk er vinner i kategorien flere enn 6 intervjuer. Setter en opp en liste over forlagene etter antall forfattere i mellomkategoriene, ser den ut som følger: Oktober er best (64 % av sine forfattere i disse to gruppene), Tiden (60 %), Gyldendal (51 % ), Aschehoug (48 % ), Samlaget (36 %) og Cappelen Damm ( 31 %)

B
På spørsmålet om forlaget uavhengig av forfatteren hadde gode ideer til lanseringen av forfatterens bok, er det også mulig å sortere forfatterne etter forlag:

Ved lanseringen av forfatterens siste bok hadde forlaget, uavhengig av forfatteren gode ideer til lanseringen

Tallene representerer hhv. ja, nei, vet ikke (i prosent)

Oktober: 29 – 50 – 21
Aschehoug: 18 – 71 – 11
Gyldendal: 26 – 64 – 11
Cappelen Damm: 29 – 61 – 11
Samlaget: 23 – 29 – 18
Tiden: 50 -40 – 10

Konklusjon:
På dette området skårer rett og slett alle forlagene dårlig. Selv om Tiden er langt bedre enn de andre forlagene, er det ikke mer enn 50 % av forfatterne på Tiden som sier at forlaget hadde gode ideer til lansering av boken. Samlaget og Aschehoug ligger nederst hvor henholdsvis 23 og 18 % har svart at forlaget har hatt gode ideer i forbindelse med lansering. Dersom en setter opp en liste over forlagene etter hvor stor prosentandel av forfatterne som har sagt at forlaget ikke hadde gode ideer ved lansering får en følgende liste:

På Aschehoug er det 71 % av forfatterne som sier at forlaget ikke hadde gode ideer, 64 % på Gyldendal, 61 % på Cappelen Damm, 59 % på Samlaget, 50 % på Oktober og 40 % på Tiden.

C
Når en ser på om forlaget var lydhørt overfor forfatterens innspill i forbindelse med å skape blest om boken ved lansering forlaget, kan en også sortere forfatterne etter forlag.

Ved lanseringen av min siste bok var forlaget svært lydhøre for mine innspill

Tallene representerer hhv. ja, nei, vet ikke (i prosent)

Oktober: 68 – 18 – 21
Aschehoug: 39 – 42 -18
Gyldendal: 51 – 19 – 30
Cappelen Damm: 61 – 16 -24
Samlaget: 41 – 23 -36
Tiden: 70 – 20 – 10

Konklusjon:
På dette området gjør forlagene det langt bedre enn på det forrige, selv om det er relativt store forskjeller forlagene i mellom. De mest lydhøre forlagene er Tiden, Cappelen Damm og Oktober. De minst lydhøre er Gyldendal, Samlaget og Aschehoug. Det er flest vet ikke-forfattere på Samlaget, Gyldendal og Cappelen Damm. Flest forfattere som sier direkte nei til at forlaget er lydhørt på Aschehoug og Samlaget. Som tidligere er det litt vanskelig å vite om det er positivt eller negativt om forfatterne svarer vet ikke.

KONKLUSJONER OG OVERSKRIFTER

TIDEN- OG OKTOBER-FORFATTERNE MEST FORNØYDE MED FORLAGENES RESPONSTID

• Hovedtyngden av forfatterne mener at forlaget bør melde tilbake på et manus innen 1-3 uker. De aller fleste forfatterne mener at en responstid på over 6 uker er for lang.

• Forfatterne som stiller høyest krav til forlaget sitt befinner seg på Tiden og Oktober, deretter kommer Gyldendal, Cappelen Damm og Aschehoug. Samlagets forfattere er den gruppen forfattere som stiller lavest krav, og på dette området ser ut til å ha mest tålmodighet med forlaget. De to forlagene som skåret best på 2010-undersøkelsen har også de forfatterne som stiller høyest krav når det gjelder responstid.

• Det er på Tiden at forfatternes krav til tilbakemeldingstid på et manus, stemmer best med hva forlaget faktisk gjør, så følger Oktober, Cappelen Damm, Aschehoug og Gyldendal og til slutt Samlaget.

• Det er på sin plass å minne om at det faktisk også er forfatterne på Tiden og Oktober som stiller strengest krav til tilbakemeldingstid, mens det er Samlagets forfattere som stiller lavest krav. Vinnerne når en diskuterer forlagenes responstid er altså Tiden og Oktober Forlag. De er best på å imøtekomme forfatternes krav, samtidig som de ser ut til å ha en kultur som aksepterer at forfatterne stiller krav.

TIDEN OG GYLDENDAL MEST LYDHØRE OVERFOR SINE FORFATTERE SOM HAR KLAGER I FORBINDELSE MED DET REDAKSJONELLE ARBEIDET

• På spørsmålet om forfatteren blir hørt om han/hun har klager som gjelder det redaksjonelle arbeidet svarer 60 % av forfatterne ja, 14 % nei og 25 % vet ikke. Det er Tiden og Gyldendal som kommer best ut, deretter følger Cappelen Damm, Oktober og Aschehoug. Samlaget er det forlaget som skårer lavest.

EN TREDEL AV FORFATTERNE TROR IKKE ELLER VET IKKE OM DE VIL TRENGE FORLAGENE LIKE MYE I EN DIGITAL VIRKELIGHET SOM DE HAR GJORT TIL NÅ

• På spørsmålet om forfatterne etter forfatterens mening vil ha like god bruk for et forlag i fremtidens digitale virkelighet svarer 67 % ja, 11 % nei og 21 % vet ikke.

• Når en krysser spørsmålet om forfatterne tror de vil ha like mye bruk for forlagene i en digital virkelighet med hvilket forlag de utgir bøker på, ser man at det er Tiden- og Oktober-forfatterne som har sterkest tro på at forlagene vil være like viktig også i framtida. Etter Oktober følger Samlagets og Gyldendals forfattere, deretter kommer Aschehoug og Cappelen Damm sine forfattere. Spørsmålet er om Tiden og Oktober er best i å vise forfatterne sine hva de er verdt, uansett publiseringsformat, eller dette resultatet viser til helt andre forhold.

OKTOBER SOLEKLAR VINNER BLANT ALLE FORLAGS FORFATTERE

• Oktober Forlag er den soleklare vinneren når en spør forfatterne om hvilket forlag de ville velge dersom de hypotetisk skulle gå til et nytt forlag. Det lille forlaget Kolon og det store Cappelen Damm deler andreplassen, men ligger altså 24 prosentpoeng bak Oktober. På en delt fjerdeplass kommer så Gyldendal og Aschehoug. Tiden som ofte skårer høyt blant egne forfattere, skårer ikke så høyt blant andre forlags forfattere. Færrest forfattere sier at de ville velge Samlaget, om de rent hypotetisk skulle finne på å skifte forlag. Dette kan også henge sammen med at det er langt flere forfattere som skriver på bokmål enn på nynorsk.

• Det er interessant å se at kategorien Annet egentlig kommer helt opp på andre plass når forfatterne tvinges til å velge seg et nytt forlag. Forfattere ville altså ikke nødvendigvis ha valgt et av de tradisjonelle forlagene om de skulle finne seg en ny utgiver. 4 % av forfatterne sier at de ville ha valgt å gi ut bøkene sine på eget forlag.

FORFATTERNE GIR HØYEST POENGSUM TIL DET Å HA ET GODT PERSONLIG FORHOLD TIL SIN REDAKTØR

• Flest forfattere gir høyest poengsum til det å ha et godt personlig forhold til redaktøren, deretter følger at forlaget som helhet prioriterer det redaksjonelle arbeidet, som nummer tre at forlaget som helhet prioriterer markedsføring og salg av bøker og til slutt at forlagets utgivelsesprofil passer forfatterens forfatterskap.

• Det ser ut til å være på Cappelen Damm og Oktober det er flest forfattere som gir full pott til at det personlige forholdet til redaktøren er viktig. Det er på Tiden det personlige forholdet er minst viktig. Det er også interessant å se at når forfatterne hypotetisk velger seg et nytt forlag så er det Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm som velges av forfatterne som rangerer det personlige forholdet til redaktøren høyest. Redaktørene på de store forlagene kan altså til en viss grad sees på som «trekkplaster».

FORFATTERNE MISFORNØYDE MED FORLAGSAGENTURENE

• Utenlandssalg er viktig for forfattere på alle forlag. Selv om det finnes forskjeller, sier 69 % av forfatterne svarer at det er viktig å få solgt bøkene til utlandet, 21 % svarer at det ikke er det og 10 % svarer vet ikke. På spørsmålet om forfatteren ønsker å bytte ut forlagsagenturet med en ekstern agent (kun ved utenlandssalg), svarer 36 % ja, 27 % svarer nei og 38 % svarer vet ikke. Det er altså kun 27 % av alle forfatterne som svarer et entydig ja på at de ikke vil bytte ut forlagsagenturet med en annen agent. Til sammen er det altså 74 % som enten svarer at de vil bytte ut forlagsagenturet eller at de er usikre.

• Det er flest forfattere som ønsker å bytte ut forlagsagenturet på Samlaget, deretter følger Gyldendal og Aschehoug. Det er verdt å merke seg at vet ikke-kategorien har en høy prosentandel på de fleste forlagene. På Samlaget er den helt oppe i 45 %. Dersom en slår sammen vet ikke-andelen og ja-andelen, blir prosentandelene et sted mellom 60 % og 95 %.

FORFATTERNE PÅ OKTOBER OG TIDEN LIKEST – STØRST FORSKJELLER PÅ SAMLAGET OG CAPPELEN DAMM?

• Når det gjelder å organisere lanseringsintervjuer, er det Cappelen Damm og Samlaget som kommer dårligst ut. Over 50 % av forfatterne disse forlagene sier at forlaget ikke har klart å organisere et eneste intervju med dem i forbindelse med boklanseringen. Tiden og Oktober er best på dette, med 20 og 25 % forfattere på 0 intervjuer. Oktober og Tiden er også de forlagene som har organisert flest intervjuer i kategorien 1-3. I Kategorien 4-6 er det Tiden og Samlaget som ligger på topp. Når det er snakk om flere enn 6 intervjuer, er det Cappelen Damm og Gyldendal som ligger øverst. Tallene antyder muligens at forfatterne er «likere» i et forlag som Oktober som har flest forfattere i de to mellomkategorien 1-3 og 4-6 (utgjør 64 % til sammen). Oktober har heller ikke så mange i kategorien 0 intervjuer. Sammenlikner en med Cappelen Damm kan tallene peke i retning av at det er noe større forskjell på hva forlaget kan få til for ulike typer forfattere på dette forlaget. Her utgjør de to mellomkategoriene 31 % til sammen, mens kategorien med 0 intervjuer er stor, samtidig som forlaget faktisk er vinner i kategorien flere enn 6 intervjuer. Setter en opp en liste over forlagene etter antall forfattere i mellomkategoriene, ser den ut som følger: Oktober er best (64 % av sine forfattere i disse to gruppene), Tiden (60 %), Gyldendal (51 % ), Aschehoug (48 % ), Samlaget 36 % og Cappelen Damm (31 %)

• På spørsmålet om forlaget uavhengig av forfatteren hadde gode ideer til lanseringen av forfatterens bok svarte 61 % av forfatterne at forlaget ikke hadde noen gode ideer, 27 % at forlaget hadde gode ideer og 11 % at de ikke vet. På dette området skårer alle forlagene dårlig. Selv om Tiden er langt bedre enn de andre forlagene, er det 50 % av forfatterne på Tiden som sier at forlaget ikke hadde gode ideer til lansering av boken. En liste over forlagene etter hvor stor prosentandel av forfatterne som har sagt at forlaget ikke hadde gode ideer ved lansering ser slik ut: På bunn ligger Aschehoug, hvor 71 % av forfatterne sier at forlaget ikke hadde gode ideer, 64 % på Gyldendal, 61 % på Cappelen Damm, 59 % på Samlaget, 50 % på Oktober og 40 % på Tiden.

• På spørsmålet om forlaget var lydhørt overfor forfatternes innspill i forbindelse med å skape blest om boka ved lansering, svarer 53 % av forfatterne ja, 24 % nei og 23 % at de ikke vet. Når det gjelder forlagets lydhørhet overfor forfatternes innspill i forbindelse med å skape blest om boka ved lansering gjør forlagene det godt, selv om det er relativt store forskjeller forlagene i mellom. De mest lydhøre forlagene er Tiden, Cappelen Damm og Oktober. De minst lydhøre er Gyldendal Samlaget og Aschehoug. Det er flest vet ikke-forfattere på Samlaget, Gyldendal og Cappelen Damm.