Og hver gang fikk jeg en følelse av virkelig å måtte gjøre meg fortjent til å få lov til og kjøpe en bok i forretningen, men etter hvert som St. Peter tødde opp har jeg funnet ut at himmelen er omtrent slik jeg trodde den skulle være. For som det står i skriften: I min fars hus er det mange rom. Og hos Tronsmo er det slik at man åpner en dør, så bare fortsetter man å gå innover og innover til man fullstendig går seg vill og ikke klarer å finne ut igjen uten hjelp. Jeg har ikke tall på alle gangene minuttene er blitt til kvarter, kvarterene til halve og hele timer, mens jeg løfter på bok etter bok, studerer coveret og leser baksideteksten, som om dette virkelig skulle være veien, sannheten og livet. Det er også noe med selve butikken som får meg til å tenke på barndommens pinsevennstevner, den stramme lukta av tro i forstanderens nylonskjorte, tungetalen og den elektriske stemningen som oppstår rundt alle de hardcore troende som virkelig brenner for noe. For det er noe med atmosfæren i selve butikken, det er noe med den litteraturfundamentalismen de forfekter, som gjør at bøkene ikke bare blir papir, noe med ordene som ikke bare blir trykksverte, men som også gir meg et slags deja vu til teltmøtene som liten, følelsen av å gå inn i en egen verden utenfor verden. Men i blant er det å skyve opp døra til Tronsmo også som å stige inn i noens hjem. Hjemmet til den tøffe, store gutten i gata som har alle de hippe dingsebomsene, alle greiene du selv er for liten til å ha, men intenst ønsker deg. Å besøke Tronsmo er som å reise uten å løse billett, og jeg har ikke tall på alle gangene skapamerikaneren i meg har stått og gapt foran disse hyllene og latt bokomslagene bli kart som tar meg til et helt annet sted enn denne langstrakte spekefjøla som kroppen min bor i.
Og så er det nå en gang slik at det er en første gang for alt. Det er en første gang man hører Johnny Cash. En første gang man kysser en kvinne og bare vet at hun skal bli ens kone. Det er også en første gang man går inn i en bokhandel, og så bærer med seg ut bøker av forfattere som Tim Gautreaux, Larry Brown, Oscar Casares, Flannery O'Connor, Kevin Canty, James Crumley, Chris Offutt, Pam Houston og Annie Proulx. Forfattere du aldri før har hørt om før, men som du snart vil føle snakker til deg akkurat slik som den gang du var 16, dro på pilegrimsturer inn til Oslo, og vendte tilbake til bygda med plastposene fulle av musikk med artister du visste ville forandre hvordan du så på verden. Mens det blir lenger og lenger mellom hver gang en plate klarer å gi meg slike opplevelser, fortsetter Tronsmo å fore meg med bøker som fortsatt kan gi meg den samme følelsen av å være udødlig, av på en god dag å kunne vinne skyggeboksingen med livet, slik som første gang jeg hadde med meg Bruce Springsteen hjem på Oslo-toget.
Levi Henriksen