Redaktør i Bok & Samfunn, Dag Nestegard, kritiserte i dette innlegget kulturminister Anniken Huitfeldts behandling av boklovsaken under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Innlegget hans blir i dag møtt med et innlegg fra statsråden. Teksten er trykt i Klassekampen og Dagbladet i dag:
Bok & Samfunns redaktør Dag Nestegard mener å vite at jeg er mer opptatt av kvinnesak enn kulturpolitikk når han etterlyser at jeg skal ta stilling til en egen boklov. Istedenfor å forklare at det går an å være opptatt av både likestilling og litteratur vil jeg spørre om det fins gode argumenter for en boklov, og om det haster å få en avklaring i spørsmålet.
Gunn Karin Gjul har reist debatten om hvorvidt bokprisene skal reguleres i en egen boklov. I dag reguleres bokprisene gjennom en avtale mellom medlemmer av Forleggerforeningen og bokhandlerne. Selv om Coop skulle ønsker å selge Nesbø eller Ragdes bestselgere for halv pris, har de ikke anledning til å selge dem billig rett etter at de har kommet ut. Forlagene og bokhandlerne sier at dette gir dem mulighet til å finansiere flere smale titler fordi bestselgerne gir dem økonomi til å presentere et mangfold av titler. Da vi forlenget bokbransjens unntak fra konkurranseloven med fire nye år var det fordi vi tror på bokbransjens argumenter. Norsk litteraturpolitikk har vært vellykket. Vi har mange gode norske forfattere. Jeg ønsker rammer som støtter utvikling av nye norske forfatterskap. Fastprisen for skjønnlitteratur er derfor forlenget til 31.12.14. Det er med andre ord nesten fire år til regjeringen skal ta opp spørsmålet til ny vurdering.
Fastprisen er evaluert i en rapport fra Telemarksforskning. Rapporten slår fast at dagens fastprisordning ikke fungerer etter hensikten samtidig som den sier at fri utsalgspris heller ikke er veien å gå. Med slike tvetydige konklusjoner er det både god grunn og god tid til å undersøke om vi skal fortsette å gi bokbransjen unntak fra konkurranseloven også etter 2014. Forslaget om boklov går nemlig enda lenger enn dagens bestemmelser. Gjennom en boklov vil vi måtte pålegge de forlagene som i dag ikke er medlemmer av Forleggerforeningen, og som ønsker å selge bøkene sine billig den første tiden, prisregulering. Dette er en skjerping av dagens bestemmelse som det krever god dokumentasjon før regjeringen kan støtte. Gunn Karin Gjul mener også at en lovpålagt prisregulering krever at vi går gjennom konsentrasjon av eierskap i bokbransjen. Vi må være sikre på at alle former for prisregulering er i forfatternes og lesernes interesser, og ikke kun genererer større overskudd til eierne i bokbransjen.
En av de som har lagt gode argumenter på bordet for boklov er Forfatterforeningens leder Anne Oterholm. Gjennom en omfattende gjennomgang av den franske bokloven har hun tilført faglige argumenter til den videre debatten. Jeg har bedt Forleggerforeningen legge fram sine tall, og dokumentere hvorfor prisregulering er bedre enn systemet de har i Sverige og Danmark. Jeg har derfor invitert bokbransjen til et seminar om dette til høsten slik at vi får belyst flere sider av saken.
Det fins flere gode argumenter for en boklov slik Gunn Karin Gjul har foreslått. Jeg har derfor sagt at hennes forslag er interessant. Det er viktig å få fram ryddige og gode argumenter for og mot prisregulering. Når Nestegard mener jeg ikke bryr meg om litteraturpolitikk fordi jeg måtte dra fra et interessant fire timer langt seminar med bokbransjen på Lillehammer etter tre timer for å rekke et fly til Ålesund, har han et stykke å gå før han når det høye saklighetsnivået til andre fra bokbransjen. I paneldebatten på Lillehammer var det ulike syn på boklov og redaktøren i ”Svensk Bokhandel”, Lasse Winkler som innledet med utgangspunkt i svensk politikk var opptatt av behovet for mer kunnskap om saken.
Om jeg skulle komme med et råd til Bok og Samfunns redaktør måtte det være å sette seg inn i kvinners evne til å ha to tanker i hodet på en gang. For tenk: Det går faktisk an å kjempe for både likestilling og litteratur.