Romanen Sult kom ut på arabisk et år på dagen før revolusjonen begynte i Egypt. Kommentaren viser til det klassiske ved romanen, det evig aktuelle.
Og hvert år aktualiseres Sult-tittelen også, som en pris gitt av Gyldendal til et yngre forfatterskap. Hvorfor er prisen kalt opp etter Sult, og hva har det med Gyldendal Forlag å gjøre? Bakgrunnen for navn på ulike priser og stipender blir belyst i denne serien, hvor vi lærer at Sokneprest Alfred Andersson-Rysst reiste mellom Eidsvoll og Island for å plante trær, at Brage kokkelerte på Valhall, og at Alfred Nobel mente at dynamitt gjorde krig overflødig.
Når du reiser fra Vågå mot Lom, ser du ei svært lita bu rett ved veien. Porten inn til jordlappen står åpen, men døra inn til selve stua er stengt. Er synet godt, kan man se gjennom vinduene og til det som står igjen etter familien Pedersen: Et rom på ti-tolv kvadratmeter var starten på livet for Knut Pedersen. Knut Hamsun, som han senere kalte seg, tilbrakte sine tre første leveår det som man nå kaller Hamsunstugu. Foreldrene, søsknene og han bodde der til Knut var tre. Selv om de flyttet nordover til Hamsund, var kårene fortsatt magre. Knut emmigrerer til USA. I løpet av fire år der, jobber han på jorda, og som grisepasser, handelsbetjent, kontorist og sekretær hos en norsk dikterprest.
Hamsun blir selv forfatter. "(…) gjennombruddsromanen Sult fra 1890 innvarslet det 20. århundre." Han får Nobelprisen i litteratur i 1920. Tretti år skulle det altså ta fra hans private litterære gjennombrudd – til den absolutte, internasjonale litterære anerkjennelsen. Reisen hans var lang. Kanskje var det ikke rart at han gikk med to klokker. Gyldendals Sultpris gir også til en klokke eller to, eller til et års skrivetid: Prisen var i 2012 på 200000 kroner, og er siden 2005 er prisen gitt til Pedro Carmona-Alvarez, Steinar Opstad, Kyrre Andreassen, Carl Frode Tiller, Gunnhild Øyehaug, Ingrid Storholmen, Gaute Heivoll og Ingvild H. Rishøi (2012).