Kanskje leste du om Christian Kjelstrups stunt her på Forfatterforeningens nettsted for en ukes tid siden? Han hadde gått forbi et ledig lokale i Thereses gate. – Hm, tenkte han – og leide det for en uke. Hensikten? Å selge én eneste bok: "Uroens bok" av portugisiske Fernando Pessoa. – Verdens beste, mener Kjelstrup.
- Les den første artikkelen om Uroens bokhandel her: http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/bokstuntet-uroens-bokhandel#.UzqmB_l_tIk
Eller kanskje leste du om Uroens bokhandel i en av riksavisene? Eller så du en reportasje på Dagsrevyen eller TV 2-nyhetene? Eller, hørte du om saken på portugisisk radio?
– Vi snakket vel sammen for en ukes tid siden, sier Christian Kjelstrup. Da hadde ikke Uroens bokhandel åpnet engang. – Jeg trodde vel egentlig ikke det skulle bli så stort. Men så tok det fullstendig av. Helt vanvittig. Det har gått i ett fra morgen til kveld. Jeg har vel sovet to timer de siste nettene.
Lange køer helt ut på fortauet. Jazz i bakgrunnen, engasjerte samtaler om litteratur. – Jeg digger den sosiale siden ved prosjektet, sier Kjelstrup. – En annen måte å møte folk på.
Et pek mot forlagsindustrien og bokkjedenes bestselgerfokus? Kjelstrup ser ikke sånn på det. For ham var det først og fremst et forsøk på å skape blest rundt en bok han unner alle å lese. Et sosialt og litterært eksperiment.
Drømmen og håpet var å klare å selge 300 bøker. Så mange bøker var det i hvert fall i esken han bestilte fra Solum forlag. Den første dagen solgte Kjelstrup 50 eksemplarer av "Uroens bok". Dagen etter: 250. Så: 500. Hittil har han solgt rundt 1300 eksemplarer av den – for mange – ukjente romanen. Nå har Kjelstrup tømt restlaget, og Solum forlag må trykke opp 5000 nye. Plutselig vil leserne ha Pessoa.
– Hvem var kundene dine? Pessoa-kjennere? Eller hadde de aldri hørt om Pessoa?
– De fleste kundene hadde ikke noe forhold til Pessoa i det hele tatt. Det er påfallende hvor lite kjent han har vært. Pessoa er forfatternes forfatter. Jeg har egentlig ikke tenkt på ham som folkelesning, men når leserne først blir presentert for ham, så er han jo det. Denne uken har vist meg at begreper som "smal litteratur" og "folkelesning" kanskje er mer fordomsfulle enn treffende.
Kundene kom fra alle samfunnslag. Mange forfattere, selvsagt. Pensjonister. Skoleelever. En dame på 90. Mange som har vært turister i Lisboa. Ja, og kongelige. Én dag dukket kronprinsen og kronprinsessen opp. De hadde lest om Uroens bokhandel på Twitter. – Kronprinsessen hadde lest min gjendiktning av den polske nobelprisvinneren Wislawa Szymborska, som utkom i fjor. Plutselig sto de i butikken. Å få besøk av kronprinsparet var både uventet og overveldende! Da kronprinsessen skulle betale for sin utgave, gikk kortmaskinen tom for papir. Heldigvis hadde kronprinsen kontanter! humrer kongelig bokhandler Christian Kjelstrup.
Hva nå? Det vet ikke Christian Kjelstrup riktig. Hjemme venter en høygravid kone. Og på Sehesteds plass venter Aschehoug, som forlagsredaktør Kjelstrup har permisjon fra. Ambassadøren har allerede invitert ham til Portugal. Det norske Pessoa-engasjementet er nemlig blitt nyheter også i Pessoas hjemland. – Du skal ikke utelukke at jeg vil bli varmt mottatt i Lisboa, sier Kjelstrup med et smil.
Mandag kuliminerte det hele med Pessoa-aften. Kjelstrup hadde tenkt å ha arrangementet i butikken. Han så for seg 20-30 venner og kjente i det trange butikklokalet. Litt vin og ost. Samtaler om bøker. Slik gikk det ikke. Forsamlingen måtte innta Bislet stadion. Hvor mange? Kjelstrup aner ikke. Minst 500-600, gjetter han. – Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle stå på Bislet stadion og ønske velkommen til en feiring av Fernando Pessoa, sier Kjelstrup. Med seg hadde han gjester som Tomas Espedal, Finn Skårderud, Linn Skåber, oversetter Christian Rugstad. Portugals ambassadør, som sponset arrangementet og Pessoa-prosjektet med portugisisk vin.
– Jeg hadde litt dårlig samvittighet for dem jeg hadde invitert til butikken, sier Kjelstrup. Så jeg måtte sette opp en plakat med pil opp mot Bislet.
Der ventet en publikumskø på sikkert hundre meter.
– Jeg tror kanskje jeg har truffet noe, sier Christian Kjelstrup.