Oddbjørn Birkeland var en av de modne debutantene da han i 2013 debuterte med På bagsidå av steinane e det heilt stilt. Debuten var skrevet på rogalandsdialekt, noe som slett ikke handlet om at Birkeland ikke behersker vanlig rettskriving. Birkeland har bakgrunn i blant annet norsk fra universitetet, og har som lærer vært innom en rekke skoleslag: offentlig skole, folkehøgskole og voksenopplæring, men først og fremst Steinerskolen, der han også arbeidet med skolepolitikk i Steinerskoleforbundet gjennom ti år.
– Jeg mener vi har en luksuriøs språksituasjon i Norge, med flere ulike fullgode varianter å velge mellom, sier Birkeland, som har skrevet på tross av eller på grunn av all undervisningen.
– Jeg har laget en del manus gjennom årene, men vært helt uten et litterært miljø rundt meg og stort sett dypt og tidkrevende engasjert i familie og en spennende jobb, begynner Birkeland.
– Først da jeg nærmet meg 50, tenkte jeg at nå må jeg ta dette alvorlig før det er for seint, og fikk anledning til å følge både Skrivekunstakademiet i Bergen og årsstudiet i Bø ved siden av jobben. Det førte meg inn i den litterære nåtiden og i kontakt med mange etablerte og kommende forfattere.
– Du var over seksti år da du debuterte. Hvordan opplevde du det?
– Jeg har vel møtt en viss skepsis i debutsammenheng, siden jeg vanskelig kan betegnes som «ung og lovende», men ellers har samarbeidet med forlagene vært meget konstruktivt og positivt.
I fjor, 2019, kom da også andreboka Eurydike snur på Aschehoug forlag, på nynorsk.
– Med nynorsk bakgrunn faller det seg naturlig å skrive på nynorsk eller rogalandsdialekt, forteller Birkeland, som nå bor i Bærum og fortsetter å skrive. De av leserne som har brukt Skriveloftet på Litteraturhuset i Oslo vil kjenne han igjen derfra. Han har vært å se i skrivesalen. Siden 12. mars har Litteraturhuset vært stengt, bortsett fra Skriveloftet. Men også der er det restriksjoner, noe Birkeland forteller dette om:
– Jeg har vært nærmest helt isolert i koronatiden, med en sønne-familie som insisterer på å gå i butikken for meg.
– Hva gjør isolasjonen med skrivingen?
– Hva det har hatt å si for skrivingen er vanskelig å si. Jeg har i alle fall skrevet en annen type dikt, så får vi se hvordan de blir tatt i mot.
– Lite tegner på at det er mulig å gå tilbake til den gamle livsstilen når pandemien brenner ut. Det blir kanskje en ny normalitet? Hva var hverdag for deg som forfatter?
– Som lyriker har jeg ingen fast arbeidstid. Det kreative blir vel mest om kvelden (og natta) hjemme i stua. Bearbeidelsen har jeg gjort på Skriveloftet på Litteraturhuset en eller to ganger i uka.
– Hva vil du dele om metoden din, ut over dette?
– Jeg skriver så godt som alltid for hånd. Data er et fantastisk hjelpemiddel å bearbeide tekstene med rent teknisk, men det stjeler også mye krefter. Derfor er det viktig for meg å hele tiden skrive ut og vurdere tekstene på papir, det gir ofte helt nye innfallsvinkler, sier Birkeland, og deler et annet tips: Finne seg en skrivegruppe!
– Det har vært viktig for meg å jobbe i et par skrivegrupper, sammen med til dels meget godt etablerte forfattere.
– Hva er det viktigste du har lært i skrivegruppene dine?
– Det viktigste er å få sett din egen tekst gjennom andres øyne. Vi er veldig forskjellige, og kan gi hverandre betydelig og konstruktiv motbør både når det gjelder tematikk og skrivestil.