I fjor var det "Min Kamp I". I år er det "Innsirkling II". For andre året på rad har "P2-lytternes romanpris" gått til en del av et flerbindsverk. Vi gratulerer Carl Frode Tiller med seieren i kampen om årets pris, og merker oss at P2-lyttere har sansen for store, episke verk.
2010 har på mange måter stått i Carl Frode Tillers navn. Tiller er født i 1970, er fra Namsos, og debuterte med romanen Skråninga i 2001. Han vant Tarjei Vesaas Debutantpris for romanen, i konkurranse med forfattere som Johan Harstad. Et par år etterpå kom "Bipersonar", før han ga ut "Innsirkling I" i 2007. Den andre boka i det som skal bli en triologi ble også nominert til Nordisk Råds Litteraturpris og Kritikerprisen. Av det mangfoldet av nominasjoner og priser som man kan nevne i forbindelse med Tiller, skiller et par seg ut: For et par år siden nominerte et norsk dameblad Tiller til en av "Norges mest sexy menn". I 1980 var han med på å føre miniputtlaget sitt til bydelsfinalen i Lilleputtserien i fotball.
For sjuende gang, har NRK P2 gitt "lytternes romanpris", og valgte i år Carl Frode Tillers "Innsirkling II" til sin favorittroman fra 2010. Blant de seks nominerte var fire DnF-medlemmer. I tillegg til Tiller, var også Tove Nilsen, Gaute Heivoll og Lars Saabye Christensen i finalen. Debutanten Helga Flatland var også nominert, og Mikkel Bugge, for den kritikerroste andreboka si, romandebuten "Gå under jorda".
Konkurransen går ut på at P2-lyttere søker om å få sitte i juryen for prisen. P2 velger et knippe av søkere på tvers av kjønn, alder og yrker. Juryen diskuterer seg fram til en vinner. Det er verdt å påpeke at denne kåringer er noe annet enn den som foregår via hjemmesiden til NRK. Der kan nettlesere gjette hvem av de nominerte som vinner prisen. Det gjør de gjennom et stemmeskjema på nettsiden til NRK. Her finnes også lenker til intervju med Tiller etter kåringen. Journalisten var interessert i det psykorealistiske ved boka. "Men du er jo utdannet historiker, ikke psykolog", sa intervjueren, og ba Tiller om å forklare innsikten i "djuptgåande, psykologiske skildringer". Forklaringen fra Tiller finner dere her. Men hva sier det om P2-lyttere at de liker store, episke verk? Hva sier det om norsk litterær offentlighet at man må lese noen tusen sider for å kunne følge med i samtalen mellom folk flest?