Hvorfor ville du bli forfatter?
Jeg vet ikke hvor mange som «bestemmer» seg for å bli forfatter. Jeg er i hvert fall ikke blant dem, det skjedde vel naturlig over lang tid. Først ved å lese masse skjønnlitteratur i stedet for å lese pensum i matte og kjemi, dernest studere litteraturvitenskap og etter hvert jobbe i forlag. Det var musikk, samt tidvis spille i band, som var min hovedinteresse. Så en kveld – da nok en bandøving hadde falt i fisk fordi folk av forskjellige årsaker ikke møtte opp – satt jeg ved bardisken på Cacadou og fikk en stemme i hodet. Jeg fikk låne en penn av bartenderen og skriblet i vei på en rød serviett (100 % klisjé). Det tok sine måneder før jeg fikk fullført denne første korte teksten, men den ble antatt i et litteraturtidsskrift, og da var jeg liksom i gang.
Hvilke forfattere har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Mange fra Vestens litterære kanon har opplagt betydd mye. Jeg er, uoriginalt nok, svak for modernismen, kanskje spesielt bøker skrevet i perioden 1890–1930. Likevel er det nok sveitsiske Max Frisch, og da først og fremst romanene hans, som betyr mest for meg. Jeg vil spesielt anbefale Homo faber (1957) og Montauk (1975). Et stort litterært verk jeg har vært og er svært fascinert av de siste årene, er Lars Noréns dagbøker fra årene 2001–2020.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
Mer enn å unngå spesifikke (fyll)ord, så pleier jeg å bytte fram og tilbake med både tempus og synsvinkel når jeg skriver på en tekst over lengre tid, og slik kanskje unngå ufrivillige gjentakelser og at språket stivner. Å skrive på nynorsk kan også være forfriskende og forløsende, for å slippe litt unna sin egen måte å skrive på.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Jeg er definitivt en stryker. Det gjelder for både egne og andres tekster. I starten av egen skriving var det nesten et problem, fordi jeg kunne skrive ett avsnitt og så begynne å stryke i det før jeg kom meg videre til neste avsnitt.
Leser du andre forfattere når du skriver?
I og med at jeg jobber som forlagsredaktør, leser jeg skjønnlitteratur så godt som hver dag. Utfordringen min er at jeg både ønsker og burde lese mer litteratur utenfor jobb, men da kunne jeg sett langt etter tid til å skrive.
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
Jeg ønsker først og fremst at dagens kulturpolitikere skal ta ordentlig inn over seg hvor viktig innkjøpsordningene gjennom Kulturrådet og folkebibliotekene er – for både forfattere og forlag. Og så klart for å stimulere til et visst mangfold i utgivelsene. De fleste ordningene fungerer imidlertid ikke godt nok slik det har utviklet seg de senere årene. Så mitt klare håp er at politikerne bevilger tilstrekkelig midler til de forskjellige innkjøpsordningene i statsbudsjettet i årene som kommer.
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Et enda større engasjement for litteraturen.