Hvorfor ville du bli forfatter?
Jeg hadde ingen forfatterdrøm, men begynte å skrive om en mann som låser seg ut av en leilighet på St. Hanshaugen i Oslo. Utrolig nok var det så gøy at det vokste til å bli en hel mann og et helt liv i en hel roman. Nå som jeg først har blitt forfatter, må jeg si at det er et enormt privilegium å kunne forme en karakter som ikke er deg selv, liksom leve et dobbeltliv, og dessuten klare å bygge en sammenhengende historie.
Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Jeg begynte å skrive på hytta sommeren 2018. Da hadde jeg ikke barn og kunne lese uforstyrret. En virketrang vokse opp i meg, og sårt tiltrengt vedlikeholdsarbeid på hytta hadde jeg jo ikke lyst til. Så da begynte jeg å skrive. Det føltes umiddelbart litt ulovlig, for hva i alle dager var dette for et tidsbruk? Hvem trodde jeg at jeg var – en forfatter? Men så opplevde jeg at det hadde stor egenverdi for meg, og gjorde meg både roligere, blidere og mer konsentrert. Jeg kom til steder inni meg jeg før aldri hadde vært og aldri kommer til på andre måter.
Hvilke forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Det er bøker av Sara Stridsberg, Dag Solstad og Karl Ove Knausgård som har hatt mest å si for de bøkene jeg selv har skrevet.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
Jeg har en tendens til alltid å skulle lappe setninger sammen i stedet for at de kan stå på egne bein. Derfor blir det mye «samtidig», «likevel» og «derfor» og en enorm mengde meningsløse småord. Jeg har det på samme måte i jobben: Når jeg leverer utkast til taler og tekster til min sjef, Jonas Gahr Støre, er han garantert at det ligger noen ekstra ord og venter på ham, men jeg tror han har lært seg å leve med det.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Jeg elsker å stryke tekst. Det er litt som rydding, deilig få vekk ting man ikke bruker.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Jeg skriver organisk til jeg kommer til det punktet der jeg ser en sammenheng og forstår hva dette egentlig dreier seg om. Dit kan det være veldig krevende å komme til, og jeg kjemper hele tiden mot en risiko om at alt bare er bortkastet. Men plutselig kommer sammenhengen, og jeg tenker «ja, det er dette det skal handle om», og da føler jeg meg som verdens heldigste. For da vet jeg at gode dager med skriving ligger foran meg.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Ja, jeg leser hele tiden, men jeg har ikke klart å lage noen forbindelse mellom hva jeg leser og hva jeg skriver dessverre. Ett unntak er kanskje Sara Stridsbergs «Kjærlighetens Antarktis». Her er det en død person som snakker, et fantastisk rart og virkningsfullt grep rett og slett. Jeg har ikke gjort det samme som henne, men i min roman «Veien videre» hører hovedpersonen stemmen til sin avdøde kone stadig vekk. Så det ble jeg litt inspirert av Sara til å gjøre.
Hva liker du å lese?
Jeg leste bare et par bøker i året før jeg begynte å skrive. Nå leser jeg omtrent hver dag, stort sett norsk skjønnlitteratur. Men jeg merker stor forskjell på å lese i ferier og i hverdagen: I hverdagen kan hodet være så fylt av jobb at jeg knapt registrerer det jeg leser. I ferier kan jeg absorbere mye mer og la meg berøre både av innhold og litterære grep på en helt annen måte. En bok jeg ikke syntes var så bra en vinter, kan være fantastisk om jeg plukker den opp igjen til sommeren.
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
For det første synes jeg det er viktig i det hele tatt å ha en litteraturpolitikk, det er det jo ikke alle partier som synes vi trenger. For det andre er jeg glad for at den regjeringen jeg selv jobber for har fått på plass en ny boklov. Men kunstneres muligheter til å utøve kunst er under press, og vi har en stor jobb å gjøre med å få barn og unge til å lese bøker igjen. Dessuten trenger vi alle å legge vekk mobiltelefonene og lære oss å konsentrere oss og skape indre bilder igjen. Boken er den beste veien til å oppnå det, og derfor er jeg egentlig veldig optimistisk på bøkenes vegne. De trykte bøkenes storhetstid ligger foran oss.
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Litt det samme som av Arbeiderpartiet: At det både er et fellesskap av ulike folk som deler et engasjement for noe viktig, og samtidig kan fungere som et virkemiddel for å skape forandringer.