«Jeg liker å forsvinne inn i bøkenes verden»

– Jeg liker å forsvinne inn i bøkenes verden. De forstyrrer ikke skrivingen min, tvert imot. Det sier Ellen Gustavsen (48) – nytt medlem i Den norske Forfatterforening.

Foto: Lina Hindrum

Hvorfor ville du bli forfatter?

Det først og fremst er et sterkt behov for å uttrykke meg gjennom tekst og skape fortellinger. Forhåpentligvis vil bøkene mine gi leseopplevelser både på det underholdende og det intellektuelle plan.

Hvordan var din vei inn i forfatterskapet?  

Jeg har alltid skrevet i form av dikt og sanger, og jeg fant i tenårene en glede i å analysere tekster.  I tjueårene begynte jeg å skrive historier som havnet i skuffen, men som ga meg en skriveglede. Tanken om å prøve meg som forfatter har kommet og gått gjennom livet, men i 2016 bestemte jeg meg for å søke Cappelen Damms krimforfatterskole. Jeg fikk også anledning til å fortsette i manusklassen året etter. På Cappelen Damm møtte jeg andre skrivende mennesker og kom inn i et forfattermiljø. Det beste med det hele var at jeg fikk troen på egen skriving.  I 2020 kom debutboken, Tro meg når jeg lyver, ut på Cappelen Damm. Derfra har det blitt utenlandssalg og bok nummer to kom i februar 2023.

Hvilke forfattere har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?

Jeg må si Torkil Damhaug. Han er krimforfatter og har vært en god støtte på min vei inn i forfatterskapet. Han var også mentor på min første krimroman og skriver selv veldig gode romaner. Karin Fossum og Unni Lindell er kvinnelige krimforfatterforbilder som jeg har vært så heldig å møte ved ulike anledninger. For en relativ fersk forfatter er det stort at disse dyktige damene støtter og heier frem nye stemmer.

Hvilket forhold har du til å stryke tekst?

Noen ganger kan det smerte, men som regel gir det et løft til manuset. Ved å stramme inn og stryke ord kan handlingen få enda mer driv og underteksten kan tre tydeligere frem. Det er en prosess jeg (stort sett) liker å holde på med.

Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?

Det kan være at jeg starter med et tema og gjør en del research til det. Da får jeg ideer underveis til handlingen og begynner å plotte. Deretter skriver jeg ut scener, men de trenger ikke skrives i rekkefølge.  Jeg kan begynne med en enkeltscene som jeg mer eller mindre ser filmatisk for meg som jeg ønsker å skrive ut. Dette var tilfelle i Tro meg når jeg lyver der det første jeg skrev var fortidshistorien som er plassert cirka halvveis ut i boka. Å starte å skrive i en løsrevet scene kan være frustrerende. Jeg vet ikke helt hva jeg skal med den, men det er en spennende, kreativ prosess som jeg har lært å stole på fungerer og at jeg kommer i mål med romanen. Jeg skriver nå på bok nummer tre i serien med etterforsker Lars Lukassen. Denne gangen har jeg startet med å lese meg opp på tema jeg skal skrive om. Derfra skrev jeg prologen og nå var det de første scenene som kom. Jeg vet ikke hvordan historien vil ende, og jeg vil trolig ikke fortsette en kronologisk prosess, men det gjør meg nysgjerrig og skaper et sterkt, indre ønske om å finne ut hvordan alt blir til slutt.

Leser du andre forfattere når du skriver?

Ja, jeg leser hele året. Det gir meg som regel inspirasjon og en avveksling. Jeg liker å forsvinne inn i bøkenes verden. De forstyrrer ikke skrivingen min, tvert imot.

Hva liker du å lese?

Krim, men også andre skjønnlitterære romaner og dikt. Jeg leser mye nordisk, men synes det er interessant å lese litteratur fra andre verdenshjørner. Japanske Haruki Murakami er en spennende forfatter. Ellers har jeg nettopp startet på Sigrid Undsets historiske bøker om Kristin Lavrandsdatter.

Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?

Det er viktig at det fortsettes å jobbes for at det finnes et mangfold av bøker som er tilgjengelig for hele befolkningen. Det er ingen tvil om at det er lite fortjeneste pr. bok til forfatteren sammenlignet med antall arbeidstimer som ligger bak å skrive en roman av høy kvalitet. Man trenger derfor store salgstall for å kunne begynne å leve av et forfatterskap, noe de færreste forfattere kan. Forfattere trenger derfor gode rammevilkår for å sikre inntektene slik at de kan ha mulighet til å fortsette å skrive bøker. Det er viktig at både forfattere og forbund engasjerer seg i de litteraturpolitiske ordningene for å få til endringer. Bokloven som ble vedtatt juni 2023 er et eksempel på dette.

Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?

Jeg forventer at Forfatterforeningen arbeider for forfatternes interesser og fremmer et mangfold av norsk litteratur. Jeg ser også frem til å delta på ulike arrangementer og møte andre forfattere.