«Jeg liker de forfatterne som klarer å være presise og lavmælte»

Tom Ingar Eliassen er andremann ut i vår presentasjon av nye medlemmer. Han liker presise, lavmælte forfattere «som ikke nødvendigvis forteller meg alt, men som leder meg inn på ukjente stier og som har mot nok til å la meg gå den siste biten alene».

Tom Ingar Eliassen- Foto: Veronica van Groningen

Hvorfor ville du bli forfatter?

Jeg vet ikke om jeg ville bli forfatter, men jeg vet at jeg på en eller annen måte hadde et ønske om å skape noe, være kreativ. Og etter hvert ble jeg tiltrukket av språkleken og poesien. Da vokste det gradvis frem, kanskje ikke et ønske, men en slags drøm om å kunne jobbe mer systematisk med tekst. Så ble jeg til slutt tatt av novellene, og siden har jeg ikke sett meg tilbake.

Hvilke forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?

I de første årene var Helge Torvund og Diktkammeret viktig. Jeg kan fremdeles husk hvor spennende det var å få tilbakemeldinger på det jeg skrev. Det å ha et slikt felleskap var utrolig fint, og i disse årene lærte jeg meg verdien av tålmodighet, det å veie hvert eneste ord, og ikke minst gleden av å finne frem i en tekst og se at den lever. Senere har selvfølgelig Kjell Askildsen og Raymond Carver vært viktige, men også Tobias Wolff og William Trevor, kommer heller ikke utenom Hemingway.

Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?

Bare.

Hvilket forhold har du til å stryke tekst?

Det er helt nødvendig, men for meg gjøres det nok mest mens jeg skriver, og ikke så mye i etterkant. En setning skrives mange ganger, og da blir det en del strykninger, mye prøving og feiling, hvert ord må smake riktig. Det å skrive godt og presist er noe av det vanskeligste jeg vet, og det er sjelden jeg får det til, derimot er det veldig lett å skrive dårlig.

Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du? 

Jeg begynner som oftest med begynnelsen. Det kan hende jeg har en setning, et navn eller et bilde, så graver jeg litt i det, ser om det ligger noe der. Veldig ofte er det innholdsløst, men av og til dukker det opp noen tråder og ord som føder nye ord, da er det godt å være forfatter. Det kjennes på kroppen, man kommer ut av ørkenen med lommene fulle av vann, og alt kan plutselig skje.

Leser du andre forfattere når du skriver?

Ikke når jeg treffer noe i en tekst, da er det bare meg og teksten. Men jeg leser mye både før og etter, mens jeg leter og kaver i stillheten.

Hva liker du å lese?

Er nok en utålmodig leser. Elsker poesi og noveller, men kan også fanges av en god roman. De fleste forfattere har god språkfølelse, noen bedre enn andre, og jeg liker de forfatterne som klarer å være presise og lavmælte, de som ikke nødvendigvis forteller meg alt, men som leder meg inn på ukjente stier og som har mot nok til å la meg gå den siste biten alene. Når det er sagt, kan det også være befriende å lese tekster som bare er seg selv, tekster hvor man merker at forfatteren på et eller annet tidspunkt har sluppet taket.

Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?

Man skriver alene, og da tenker jeg Forfatterforeningen er en fin mulighet til å kjenne på et viktig felleskap – det å være en del av noe.