Møt nye medlemmer

«Jeg skriver til den ene leseren som trenger litt trøst og oppmuntring»

Nytt DnF-medlem, Benedicte Rydland Hareide (60), vil være en vind i ryggen når livet er vanskelig.

Foto: Publizm

Hvorfor ville du bli forfatter?

Jeg har alltid skrevet på noe. Jeg er litt beskjeden og føler at å skrive er min måte å få sagt noe, min måte å utrykke meg på. Jeg skriver til den ene leseren som trenger litt trøst og oppmuntring, og vil, i all beskjedenhet, være en vind i ryggen når livet kan være litt vanskelig. Jeg vil vise den leseren at jeg også har opplevd og følt det samme som leseren.

Hvordan var din vei inn i forfatterskapet?

Jeg jobbet som lærer på videregående skole i mange år til noen helsemessige plager gjorde at jeg sluttet. Da måtte jeg finne på noe annet å fylle livet med. Jeg sendte inn et dikt til tidsskriftet Sivilisasjonen, og vant 3. plass i en konkurranse de arrangerte i 2022. Da kikket jeg gjennom diktene jeg hadde skrevet gjennom årene og sendte dem samlet inn til Lyrikkforlaget. De ble antatt som diktsamlingen Mjuk som pannacotta. Etter det har skrivingen blitt min nye jobb.

Når og hvorfor begynte du å skrive?

Jeg diktet fortellinger til mine småsøsken fra jeg var ca. sju år. Etter hvert skrev jeg små historier for meg selv. I mange år var juleheftene jeg skrev til familie og venner alt jeg gjorde av kreativ skriving. Dikt har jeg skrevet sånn dann og vann uten å tenke over at det kanskje var dikt som var min sjanger (selv om jeg også tenker noveller, etter hvert). Diktene er på nynorsk da jeg er tospråklig og gikk på barneskolen i Stryn og slekta mi på begge sider er vestlendinger.

Hvilke forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?

Hamsun er mitt umiddelbare svar, men dikt av bl.a. Olav H. Hauge og Aasmund Olavsson Vinje har også betydd mye. Liker også veldig godt Edvard Hoem.

Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?

Litt

Hvilket forhold har du til å stryke tekst?

Jeg stryker og stryker, så det stiller jeg meg veldig positiv til. Når jeg skriver et dikt så kjapt som jeg gjør, må det mye stryking til i bearbeidelsen senere. Det må til!

Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du? 

Jeg må ha kaffekoppen ved siden av meg og ro rundt meg. Jeg skriver jo dikt, så jeg begynner med begynnelsen og skriver kjapt igjennom førsteutkastet. Idéene er ord og setninger som kommer til meg enten ved at jeg selv kommer på et fint ord eller at jeg hører noen si noe som er godt sagt. Dette noterer jeg så ned i Notater på mobilen og de fleste av disse ordene blir det et dikt ut av. Jeg går mye på tur i skogen og da kan plutselig hele dikt komme til meg på øyeblikket. Jeg drømmer også dikt, som jeg så skriver ned.

Leser du andre forfattere når du skriver?

Jeg har pålagt meg selv å lese samtlige verker av mange av klassikerne våre. Har lest Kielland, Garborg, Duun og nå Vesaas dette siste året. I tillegg leser jeg Simon Stranger og Roy Jacobsen for tiden. Jeg er også glad i krim, da særlig Jørn Lier Horst og Unni Lindell. Jeg er litt forsiktig med å lese dikt av andre mens jeg selv holder på å skrive dikt, i angst for å bli påvirket, eventuelt motløs.

Hva liker du å lese?

Romaner, krim, biografier, dikt, osv.

Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?

Jeg er veldig glad for å komme med i et miljø som er opptatt av litteratur og få anledning til å treffe andre som også er opptatt av det samme og kanskje også skriver. Jeg håper også å få nådd litt mer ut med min egen litteratur, for selv om jeg vet om et par andre som skriver i Alta, sitter man ganske alene her oppe.

Benedicte Rydland Hareide har utgitt novellesamlingen Hagebenken (Publizm, 2011), samt diktsamlingene Mjuk som pannacotta (2022) og Eg vel meg eit sidespor (2023), begge Lyrikkforlaget.