16 år etter at Obstfelderprisen ble lagt ned, seks år etter siste utdeling av Halldis Moren Vesaas-prisen, og nesten ti år etter forrige utdeling av Den norske lyrikklubbens pris, sitter kultursjef i Drammen Kommune, Tone Ullstein-Moe på scenen i Drammen Teater og kan meddele pressen at Vindtornprisen skal deles ut i år.
– En litt alvorlig generalprøve før neste års prisutdeling, sier Vetle Lid Larsen om denne aller første utdelingen av Vindtornprisen. Larsen sier det halvt skjemtende. Men det ligger også et alvor bak uttalelsen. Prisen var nær på å ikke bli delt ut i år fordi alt hadde tatt så lang tid, og fordi det gjerne kunne ta enda lenger tid. Men i siste liten klarte ildsjeler fra Drammen kommune og DnF å sette en jury, samle juryen, samle penger til en pris og til et utdelingsarrangement. For, som Bård Kråkevik fra Drammen Kommune gjentar utdelingsarrangementet skal også være en del av dette. Med artister som Kari Bremnes, Jonas Fjeld, Herborg Kråkevik – og selvsagt poeter – skal poesien feires i Drammen Teater på den internasjonale Poesidagen 21/3 2013. Og en veldig liten generalprøve på den store generalprøven skjedde ved scenekanten på teateret i formiddag, tirsdag 26/2. Sammen med kultursjefen i Drammen Kommune, Tone Ullstein-Moe, fortalte formann for juryen, Arild Linneberg, pressen om prisen; om hvorfor en poesipris trengs i Norge, og hvordan akkurat denne er relatert til Drammen. Linneberg var god venn av Vindtorn. Og sammen – var Vindtorn og Linneberg en venn av Georg Johannesen. Også Johannesen poet – men som etterhvert sluttet å kalle tekstene sine poesi, kunne Linneberg fortelle:
– Folk mente at Georg Johannesen var så veldig opptatt av følelser. Georg sa det sånn: "Innerst inne i hjertet har jeg min forstand".
Innerst inne i hjertet har jeg min forstand. (Georg Johannesen – siterer Bibelen)
Linneberg peker på poesiens viktighet i en hverdag hvor journalistprosaen dominerer.
Poesien er viktig fordi den er det andre språket vårt, sa Linneberg. Vi har sagt det før, her, men siterer gjerne igjen Paal-Helge Haugen,
som sa gå ikke til poesien hvis kjærlighetslivet skranter. Gå til poesien hvis språket skranter!
Tre års arbeid
Det var forfatter, drammenser og daværende styremedlem i DnF, Henrik Hovland, som først hadde idéen til poesiprisen. Hovland trakk i tråder, og dro med seg Drammen kommune. Poet og styremedlem i DnF, Ann Kavli, jubler i dag for prisen:
– Det er gledelig at prisen endelig er opp og står! Forfatterforeningen har jobbet lenge for dette, sier hun.
– Hvorfor er dette en viktig pris?
– Prisen er viktig av minst tre grunner: å løfte fram poesien som sjanger, gi prisvinnerne litt mer arbeidsro økonomisk og å minnes en produktiv, rå og livsbejaende Vindtorn, sier Kavli. Øivind Hånes tok over arbeidet som styremedlem da Henrik Hovland gikk ut.
– Dette er sabla gøy, og viser at det nytter å jobbe langsiktig for å generere ressurser og oppmerksomhet til norske forfattere, sier Hånes:
– Neste skritt nå er å øke prisbeløpet til noe som tilsvarer et arbeidsstipend. Da kan vi virkelig begynne å snakke om en nasjonal poesipris. Og at den kommer i sambaopptoget Vindtorns navn, er jo kjempehyggelig.
Hånes og og andres arbeid for prisen ble plukket opp av blant andre Tone Ulltveit-Moe og Bård Kråkevik i Drammen kommune. I Drammen har forfatter Erik Foynland gjort hva han kunne for å legge press på kommunen.
Når pressemeldingen blir sendt ut om at prisen skal deles ut for første gang i år, sitter Foynland på en strand på Ko Tao – med nitrogen i blodet og en øl i handa. Han skal ha dykket ned til 22 meter ved Sail Rock utenfor den thailandske øyen. Og tro ham må man bare, selv om vi snakker med en profesjonell avantgardist, en som gav ut to bøker under navnet Erik Bakken Olafsen – hvorav den ene fikk Brakeprisen. – Om en som i ungdommen skulket skolen for å drikke vin og lese Vindtorns dikt: Foynland er født og oppvokst i Drammen, og har skrevet avisinnlegg i drammensaviser til støtte for opprettelsen av Vindtornprisen.
– Hvordan begynte engasjementet ditt?
– Jeg husker faktisk ikke helt hva som var triggermekanismen for mitt engasjement for prisen. Men jeg tror det var slik at Henrik Hovland allerede hadde tatt initiativ, så jeg brukte jeg en del spalteplass i DT for å legge litt press på saken.
– Dette høres ganske rett ut! Folk takker deg for å ha skrevet avisinnlegg og vært med på påvirke i positiv retning. Hva kostet det deg?
– Det kostet meg veldig lite. Noen timers avisskriving innimellom, men det var det verdt.
– Føler du deg delaktig i at prisen nå finnes der ute i verden?
– Ja, jeg føler meg delaktig, og det er alltid en god følelse når det man deltar i gjør verden et lite hakk bedre. Det gleder meg at Drammen ønsker å hedre sin poet med en pris. Det er ikke hver dag vi får gledelige nyheter om surrealistisk poesi og en norsk industriby i samme slengen.
– Du har jo vokst opp i Drammen. Fortell litt om hvordan det var å bo her mens Vindtorn fortsatt levde!
– Vindtorn betydde mye for meg i ungdomstiden. Vi var en liten gjeng som pleide å skulke skolen og gå på polet og kjøpe vin. Deretter dro vi hjem til en som heter Kjetil og leste surrealistisk poesi, ganske ofte Vindtorn.
Vindtornprisen vil i 2013 være 75000 kroner og et kunstverk, og gå til en norsk poet. Juryen består av leder Arild Linneberg, Torgeir Rebolledo Pedersen, Kristin Berget, Edvard Hoem, og undertegnede, Mette Karlsvik.