Laila Sognnæs Østhagen liker eksamensdager. Det å få sitte en hel dag og bare skrive. Slik blir en lyst i henne sådd for å skrive mye, og ta det til et profft nivå. Men det er først når hun tar videreutdannelse i musikkterapi at hun tar det på alvor.
– Jeg fikk da virkelig foten og hånden for og jobbe med tekst. Der fikk vi en oppgave om å skrive om ti sanger/musikkstykker som har vært spesielt betydningsfulle. Et slag soundtrack over livet. Selv om oppgaven skulle belyses gjennom fag og metode, så åpnet den opp for en mer kreativ skrivemåte. Og da kjente jeg et sterkt ønske om å bli værende i dette skrivelandskapet.
– Og du ble værende!
– Skrivelysten ble intens. Og da jeg begynte å skrive mer skjønnlitterære tekster ga det en følelse av å ha kommet til et sted hvor tid kunne flyte like mye som den stoppet opp. Det ga en mening som var dypere enn noe annet jeg hadde kjent før. Det ble etter hvert slik at det ikke var mulig å la være å skrive.
Sognnæs Østhagen blir født i Asker, og tar et år på Agder Folkehøyskole etter videregående. Hun går teaterlinjen der, og fortsetter i samme leia etterpå, når hun tar et år med skuespillerutdanning ved Teaterverkstedet. Hun tar bachelor i spesialpedagogikk og historie, før den nevnte fordypningen i musikkterapi. Samtidig er hun aktiv i visemiljøet i hovedstaden. Nå jobber hun deltid som miljøterapeut i akuttpsykiatrien, skriver noe frilansjournalistikk, og spiller gitar og fotograferer når hun har tid til det. For mye tid går også med til å skrive skjønnlitteratur.
– Hvordan kom debutboka di til?
– Jeg tok den lange veien, som gikk omtrent slik: Jeg sendte inn manus, ble refusert, sendte inn manus, ble refusert, sendte inn manus, fikk konsulentuttalelse, sendte inn manus, ble refusert, sendte inn manus, fikk et møte med en redaktør, jobbet videre med manuset, sendte det inn på nytt, ble refusert igjen, skrev ikke på flere år, skrev så veldig mye i ett år, sendte inn manus til et nytt forlag, ble oppringt av redaktør, hurra!, møtte redaktør, hurra igjen! jobbet videre med manus, og vips, nei, aldeles ikke vips, men jeg debuterte altså med romanen Konglehjerte på Forlaget Oktober i 2012.
– Hvilke tema opptar deg som forfatter?
– Jeg er interessert i hvordan folk snakker med hverandre uten å snakke med hverandre, og hvordan folk er sammen med hverandre uten å være sammen med hverandre. Hvor godt kjenner vi hverandre, egentlig? Jeg er opptatt av å utvide øyeblikket. Det finnes så mange sidespor, overspor, underspor i alt vi tenker og i alt vi ikke sier. Og i det ligger det kilde til både alvor og svart humor. Kommunikasjon og relasjon er stikkord for det jeg skriver om.
– Hvilke forfattere synes du lykkes særlig godt?
– Gabriel Garcia Marques, Lars Saabye Christensen. Ingvar Ambjørnsen, Vigdis Hjorth, Kjell Askildelsen, Kjesrti Annesdotter Skomsvold,