Hvis man virkelig er glad i et sted, skriver Erik Engblad i helgens Bokmagasinet, så føler man seg forpliktet til å beskytte det. Og for å bli glad i noe, må man først lære det å kjenne. En måte å bli kjent med noe, er i skrift. Det er med å lese; lese sakprosa og fakta, eller skjønnlitteratur som tar deg til plasser du ellers ikke fikk besøke, til mennesker du ellers ikke kunne få møte. En annen måte å utforske og oppdage noe, er med selv å skrive. Det gjorde skrivekyndige osloungdommer søndag, med veiledning fra etablerte forfattere som Gunstein Bakke, Eirik Ingebrigtsen, Ingeborg Arvola og Ragnar Hovland, i BUL-salen, søndag.
Hva tenker styreleder i Forfatternes Klimaaksjon, Line Baugstø om arrangementet, dagen derpå?
– Det var virkelig veldig morsomt å arrangere en slik skrivedugnad, sier Line Baugstø, og forteller om forholdet mellom organisasjonen og den aktuelle aksjonen:
– Ideen med Forfatternes klimaaksjon § 112 (FKA) er å engasjere forfattere til å skrive tekster om klima og miljø. Da må vi skape noen rom hvor det kan skje. Jeg tror en skrivedugnad, som den vi arrangerte, kan skape en egen energi.
(Gunstein Bakke (t.h) veileder Silje Høvstad (foto: Brit Bildøen))
Ideen til denne skrivedugnaden oppstod i en samtale mellom Brit Bildøen fra Forfatternes Klimaaksjon og Liv Hege Skagestad fra Nynorskens Hus. FKA inviterte også ungdomsorganisasjonen Spire med, og disse tre organisasjonene har hele tiden samarbeidet. De fikk støtte til arrangementet fra Bergesenstiftelsen, og har også fått litt fra medlemsfondet til Norsk Forfattersentrum. Arrangementet er en del av Klimafestivalen, som samler en lang rekke klimaaksjoner og arrangementer over hele landet i disse dager. Skrivedugnaden skjedde midt i festivalen: søndag 4. januar. Jeg var selv en av de som deltok, og så ikke hendelsen utenfra. Baugsø satt og betraktet oss: Hvordan vil hun beskrive energien?
– Stemningen mens alle satt og jobbet var veldig spesiell. Stillheten, konsentrasjonen, de lavmælte samtalene.
– Hvordan fikk dere unge skrivende til å melde seg på?
– Vi gikk åpent ut og inviterte alle interesserte unge mennesker mellom 15 og 30 år til å delta. Samtidig plukket vi ut ti forfattere vi tenkte kunne egne seg. Ideen var at forfatterne både skulle skrive tekster selv, og være mentorer for de unge skribentene. Vi fikk i underkant av 20 påmeldte ungdommer, men det kom til slutt 11. En av forfatterne ble syk og måtte melde avbud, så det kom ni forfattere. Dermed jobbet de fleste forfatterne med en ungdom hver. Av kommentarene etterpå virket det som om alle hadde hatt stor glede av samarbeidet. Kanskje hadde vi litt flaks også, for det virket som de fleste «parene» likte hverandre, og hadde mye felles, sier Baugstø.
– Forfatterne og de unge voksne skriveinteresserte produserte en del tekst. Hva vil skje med materialet?
– Vi tenker at tekstene etter hvert vil bli publisert på de ulike nettstedene til organisasjonene FKA, Spire og Nynorskens Hus. Kanskje også Aftenposten kan trykke noen. Vi venter og ser til torsdag – hvor mye vi får inn og hva. Så skal vi snakke om den videre skjebnen til tekstene. De må ut, på en eller annen måte. Kanskje også lage en liten trykksak?
– Var dette en enkelt aksjon, eller begynnelsen på noe større?
– Om det blir noen gjentagelse, får vi se på. Helt umulig å si. Men jeg syns jo hele opplegget var så spennende og fint, at det gjerne kan gjentas!