Kjære forfattere
Torsdag 8.oktober ble det offentlig at forlaget Oktober bryter samarbeidet med forfatterdebutant Weidner-Olsen.
Dette er en sak som har engasjert mange.
Forfattere har gitt uttrykk for ulike ståsted i denne saken.
Jeg vil også understreke at Forfatterforeningen ikke har blitt kontaktet av den omtalte forfatteren.
Jeg har i mine uttalelser valgt å uttale meg generelt fordi det her er så mye vi ikke vet, og det er også en side vi må ta på alvor.
Styret i Forfatterforeningen diskuterte saken i styremøte 15. oktober.
Mange aspekter ble drøfta. Diskusjonen understreket at vi ikke kjenner alle sider ved saken og det fullstendige grunnlaget for at Oktober har valgt å avslutte samarbeidet med Weidner-Olsen, og at det gjør det vanskelig å bruke denne saken til å fronte det prinsipielle.
Vi diskuterte også hvordan litteraturen må kunne romme og drøfte nyansene også i saker hvor de aller, aller fleste reagerer med ubehag.
Tabubelagte forhold skal selvfølgelig kunne omtales i kunst. Prinsipielt har ikke forfattere opplysningsplikt overfor forlag. Ei heller skal en måtte vise til vandelsattest. Jeg har per i dag heller ikke hørt om et forlag som avkrever sine forfattere dette. Et forlag er imidlertid ansvarlig for en utgivelse og den etiske vurderingen som eventuelt skal gjøres i forbindelse med en slik.
Jeg er enig med Ane Farsethås om at denne diskusjonen ikke må bli til nok en sak om «virkelighetslitteraturen» (Morgenbladet fredag 16.10). Som Farsethås sier: En bør være forsiktig med å la forfatteres liv og bakgrunn bli dratt inn i lesningen av verk.
Når Frank Rossavik (Aftenposten 13.10) sier at denne saken har et komisk aspekt så vil jeg si: Tvert imot. Rossavik gjør saken til en sak om virkelighetslitteratur og anser det som komisk at det nettopp er forlaget Oktober som avslutter sitt samarbeid med en forfatter på denne måten, fordi, sier Rossavik, det nettopp er de som «har gått i bresjen for å gjøre den såkalte virkelighetslitteraturen til en feiret sjanger.» Jeg vil her minne om at begrepet virkelighetslitteratur sånn vi kjenner det i dag i hovedsak ikke er skapt verken av forlag eller forfattere, men av medier og kanskje særlig av Aftenposten. Høsten 2017, da debatten om forholdet mellom fiksjon og virkelighet blusset opp igjen, oppfordret kulturredaktør i Aftenposten, Sarah Sørheim, til en skjerpet etisk bevissthet. Det interessante er, at i 2014, da Peter Handke fikk Ibsenprisen, skrev den samme avisa på lederplass at «kunstens autonomi er ubestridelig».
Etisk bevissthet er viktig, men fiksjon og fakta bør fremdeles ha helt ulik karakter. Fiksjonen kan stå i et bestemt forhold til virkeligheten, men ikke være virkeligheten.
Uansett hvilket standpunkt en inntar i denne saken, så trenger samfunnet en sammensatt og klok offentlig samtale om litteratur som både diskuterer det som foregår i litteraturen, og hvordan den eksisterer inn i og opp mot den konteksten den er skapt i og leses i.
Dette er en sak som er trist og alvorlig for forfatter, for fornærmede, for forlag, og mange flere.