Aktuelt

Kongelig litteraturtog

  Les mer om litteraturtoget på www.kongehuset.no   Fra Slottets egen omtale:    Underveis ble det stopp og litterære arrangementer i Fauske, Rognan, Mo i…

litteraturtoget
 
  • Les mer om litteraturtoget på www.kongehuset.no
 
Fra Slottets egen omtale: 
 
Underveis ble det stopp og litterære arrangementer i Fauske, Rognan, Mo i Rana, Mosjøen, Snåsa, Steinkjer. Om bord på toget var det både bokcafé og en egen bibliotekvogn. Publikum fikk adgang til disse vognene mens toget sto på stasjonene.  
 
På bibliotekvogna kunne publikum låne bøker og bla i Kronprinsessens egne favorittbøker. Målet med reisen var å skape møter med mennesker om litteratur og verdien av lesing – under overskriften "det finnes en bok for alle".
 
Her er kronprinsessens tale ved åpningen: 
 
Kjære alle sammen
 
Dette har jeg gledet meg til lenge, – men jeg må innrømme at det i de siste ukene har blitt mange søvnløse netter.
 
Jeg kan ikke forestille meg et liv uten bøker. Helt fra jeg var liten har jeg blitt lest for, og fått muligheten til å gå inn i det rommet som fantasien gir. Det å lese, de indre bildene det skaper, de følelsene det fremkaller – har gjort meg til både et bedre, klokere og mer reflektert menneske. Men først og fremst har historiene vært mitt fristed.
 
For meg har bøkene vært et hjem.
 
Derfor har dét å skulle snakke om hva litteraturen har betydd for meg, samtidig gitt meg disse søvnløse nettene. For ved å dele litteraturen, deler jeg også noe av mitt aller innerste. Ønsket mitt med denne reisen er ikke bare å dele min leseglede med andre, men at alle dere skal få dele deres leseropplevelser med meg – og med mange fler.
 
Jeg leser mye rart og mye forskjellig. Og ikke minst så leser jeg altfor fort. Noen ganger så fort at jeg ikke får med meg alt. Det er en svakhet. Men jeg leser. Jeg leser på fly og om sommeren, og om natten når huset er helt stille. Jeg leser i sola, og i bilen på vei til jobb. Jeg leser med barna og jeg leser sammen med venner. Og så prater jeg. Om bøkene, om hvorfor den ble så viktig da, og hvorfor han skriver sånn som det og hvordan den boka ble viktigere enn den andre eller den tredje. Og så leser jeg en forfatter og nesten alt han har skrevet og så lever jeg så mye inni boka at ingen får tak i meg.
 
For meg er det litteraturens gave: At den tar meg med både utover og innover, at den strekker meg i bredden og i høyden, og at jeg gjennom den forstår meg selv og livet mitt bedre.
 
Da jeg var liten, pleide mamma og jeg å gå på biblioteket på lørdager. Jeg husker fremdeles hvordan det var å gå rundt blant alle historiene for å velge noen få som jeg kunne ta med hjem. Det å gå til skranken og ha eget kort på biblioteket. Jeg husker den fine bibliotekdamen med grått hår og varmt smil. Og så husker jeg alle de gangene vi leverte inn bøker for sent.
 
I Norge har vi 750 folkebibliotek spredt rundt i hele landet vårt. Det finnes altså mange sånne nydelige damer og menn med varme blikk som hver dag låner ut bøker til store og små. Som deler av sin leseglede og kunnskap til oss nordmenn. For vi er et lesende folk. En fjerdedel av oss leser daglig i en bok. Over hele landet finner vi litteraturgrupper og lesesirkler. Det er mange som meg som liker å snakke om boka de leser og om hvorfor akkurat den ble så viktig.
 
Litteraturen er for alle. Den gjør ikke forskjell på oss. Derfor finnes det også bøker for alle. Alle trenger ikke å lese Dostojevski for å finne noe som griper en i dypet av det innerste. Jeg pleier å si at jeg ikke har begynt på russerne enda.
 
Inne i bibliotekvogna står noen av de bøkene som har vært viktige for meg. Ikke alle. Jeg er sånn at nesten med én gang jeg er ferdig med en bok jeg liker, så gir jeg den videre. Jeg vil så gjerne at mennesker jeg er glad i også skal få oppleve den følelsen jeg fikk da jeg leste den.
 
Og det er vel egentlig derfor vi er her – på en perrong utenfor et tog: For at akkurat du kanskje skal finne en bok som kommer til å bety noe viktig for deg.
 
En av mine aller største favoritter er en forfatter som heter James Salter. Han kom nettopp ut med sin første bok på mange år og ble i den anledning intervjuet av det amerikanske litterære magasinet The Paris Review. Der ble han spurt om hva som gjør det så nødvendig å skrive . Han svarte:
 
«Det er så viktig å skrive fordi alt rundt oss kommer til å forsvinne. Det eneste som vil være igjen, er prosaen og diktene, bøkene, det som er skrevet ned. Det var heldig for mennesket at det oppfant boken. Uten den ville fortiden forsvinne fullstendig, og vi ville sitte igjen uten noe, vi ville være nakne på jorden.»
 
 
Om tabu og Shakespeare:
 
Da litteraturtoget kom til Snåsa og Steinkjer, sto "litteratur om de vanskelige tingene og egne favoritter" på kronprinsessens program – før det hele ble avsluttet med Shakespeare i Stjørdal.
 
Kan bøkene hjelpe oss med de vanskelige tingene, det vi ikke makter å snakke om? Kan litteraturen utfordre det som er tabu? Dette var emnet for litteratursamtalen i Snåsa. 
 
#Tabu
Biblioteksjef Sigrunn Solbakken startet arrangementet på Snåsa bibliotek med å fortelle om det å veilede til riktig litteratur i tøffe livssituasjoner. Mange søker bøker om de harde erfaringene i livet, som barn og døden, overgrep, psykisk helse og andre vanskelige tema.
 
Med høytlesning fra Karl Ove Knausgårs Min kamp, fortalte Kronprinsesse Mette-Marit om sitt møte med denne boken. 
– Den beste litteraturen er ikke den vi leser, men den som leser oss, sa Kronprinsessen og siterte W.H. Auden. For meg var det å lese Knausgård akkurat sånn. (…) Knausgård skrev om sin far – jeg opplevde at han skrev om min.
 
Ved lese om andre forstår vi oss selv – og den andre.
 
#Favoritter
Gjennom hele Litteraturogets reise har oppfordringen vært å dele sine beste leseopplevelser og boktips på Twitter og Instagram ved hjelp av taggen #minbok. Mange har fulgt oppfordringen, og den leseglade kan finne mye fint blant alt som er lagt ut. Kronprinsessen var blant de første til å dele en av sine favoritter – Astrid Lingrens Brødrene Løvehjerte.
 
I Steinkjer samtalte Kronprinsessen med forlagsredaktør Christian Kjelstrup om sin yndlingslitteratur. Det ble en kavalkade av bøker og forfattere som har betydd mye for Kronprinsesse Mette-Marit: Torgny Lindgren, Joan Didion, Inger Hagerup, Sufidikterne, Henrik Ibsen, Sigrid Undset, Selma Lagerløf, Philip Roth, Karin Boye, Edith Sødergran, Haruki Murakami, Scott Fitzgerald …
 
Kronprinsessen fikk også anledning til å snakke nærmere med noen av de andre som bidro med å fortelle om sine bøker under arrangementet.
 
#Shakespeare
Så kom toget til Stjørdal. Her var det flere som delte sin bok i Lokstallen, før hovedtemaet – selveste Shakespeare – kom opp.
 
Skuespilleren Frank Jørstad åpnet med "Verden er en scene" fra komedien "Som dere vil ha det" (As you like it), med den berømte beskrivelsen av menneskets syv stadier fra fødsel til alderdom. Det ble også utdrag fra "Richard III" og "Stormen", og Kronprinsessen fortalte om sitt eget forhold til Shakespeare – språkets store mester.
 
 
Og med dette hadde Litteraturtoget nådd sin endestasjon. Det finnes en bok for alle. Fortsett å dele.