Kriznik: Arbeidsstipend et knapphetsgode

Nettsidens versjon inneholder flere av Krizniks kommentarer enn det ble plass til i Klassekampen:  Les Klassekampens artikkel her (ABO): https://klassekampen.no/utgave/2020-09-12/ikke-nok-til-alle – Jeg synes Klassekampen har…

unnameda

Nettsidens versjon inneholder flere av Krizniks kommentarer enn det ble plass til i Klassekampen: 

  • Les Klassekampens artikkel her (ABO): https://klassekampen.no/utgave/2020-09-12/ikke-nok-til-alle

– Jeg synes Klassekampen har underkommunisert at arbeidsstipend er et knapphetsgode, sier Heidi Marie Kriznik.

Lederen i Den norske Forfatterforening (DnF) mener det er viktig ​å se på representasjon og kjønnsperspektiv i tildelinger av arbeidsstipend. ​Det innebærer at en må følge med på ulike størrelser slik Klassekampen har pekt på: nemlig alder og kjønn, men også stipend etter første bok, andre bok, tredje bok, bredden av uttrykk, forfattere over 50 år, 60 år osv. I følge DnFs tidligere statistikk har de eldre forfattergruppene ofte fått mindre enn de yngre.   

Klassekampen har gjort en gjennomgang av tildelingene av arbeidsstipend i perioden 2000–2020. Der har det blant annet vist seg at:

  • 30 forfattere har fått en firedel av arbeidsstipendene siden årtusenskiftet.
  • Av de 30 forfatterne som har fått flest år med arbeidsstipend, er bare 9 kvinner.
  • De siste 16 årene har ikke en eneste debutant blitt tildelt arbeidsstipend.

Kriznik understreker at Forfatterforeningen er opptatt av å ha en grundig statistikk, ​og så oppdatert statistikk over tildelingene som mulig. Hun viser spesielt til DnFs omfattende undersøkelser i 2011 og 2016. 

– Er det uheldig at 30 gjengangere har fått så mye som en firedel av stipendpotten?

– Jeg synes ikke det er så rart at noen går igjen på tildelingslistene. Klassekampens oppslag viser at 30 forfattere har fått mest, men det er også slik at det samlet er 340 forfattere ​som er tildelt arbeidsstipend i løpet av de siste 21 årene. Det viser at stipendene spres på en større gruppe enn de 30 gjengangerne Klassekampen vektlegger i oppslaget. Men ja, flere fortjener å få stipend. Det er bare ikke nok til alle.

– Hva vil du si til forfatterkolleger som etterlyser at stipendene smøres tynnere ut?

–Jeg vil si at dette er noe som bør diskuteres jevnlig, og at denne diskusjonen bør tas i stipendkomiteene og i organisasjonene som velger disse, blant annet slik vi tidligere har tatt det opp på medlemsmøter, samtidig er det et uomgjengelig faktum at det er langt flere kvalifiserte søkere enn det er stipender å dele ut. 

Når det gjelder de skjønnlitterære debutantene som ikke har fått et eneste arbeidsstipend siden 2004, mener hun det blir helt feil å sette grupper av forfattere opp mot hverandre.

– Men her er det snakk om en gruppe som helt tydelig ikke er blitt prioritert?

– ​Hva med toboksforfatterne? Treboksforfatterne? Forfatterne over 60 år? De aller fleste skjønnlitterære forfattere må ha ulike jobber ved siden av forfatterskapet sitt, det er ikke spesielt for debutanter eller enkeltgrupper av forfattere å måtte det. Det er det som er normen. Og i en usikker forfatterøkonomi, ​er diversestipendene også svært viktige for alle grupper forfattere. Det er en myte at stipend er viktig bare i en etableringsfase, og ikke senere. Jeg minner om at medianinntekten til forfattere, sist den ble målt, i 2013, var på 120 000, og da hadde den gått ned 40 000 siden forrige måling.

– Burde det ikke være rom for et par tildelinger til debutanter i løpet av en 16-årsperiode?

– ​Det bør selvfølgelig diskuteres. Historisk har man kanskje ment at det kreves litt mer enn å ha skrevet en bok for å kunne betrakte seg som forfatter eller være sikker på at det er det en kommer til å bli. Det vil alltid være knallharde prioriteringer ​som gjøres i stipendkomiteene. Jeg kjenner ikke én forfatter som ikke på et eller annet tidspunkt har opplevd at stipendtildelinger har vært urettferdige.  

Forfatterforbundet-leder Eystein Hanssen uttalte tidligere denne uka at stipendtildelingene bør avspeile at vederlagsmidlene er opparbeidet av et samlet forfatterfelt.

– Hva tenker du om dette?

– ​Jeg er ikke helt sikker på hva Eystein mener med det. ​Det som er helt sikkert er at Forfatterforeningen ikke ønsker at stipendtildelinger skal være en konkurranse om å skrive best mulig søknad. Forfatterforeningen ber ikke om vedlegg til søknaden, det som er skrevet, altså forfatternes utgitte bøker, anses som søknaden. Alle forfattere som søker stipend skal kunne være trygge på at stipendkomiteen har lest bøkene deres. At søknader vurderes etter kvalitet og aktivitet er ikke noe Forfatterforeningen har funnet opp. Statens kunstnerstipend slår fast at det skal legges vekt på kunstnerisk kvalitet og aktivitet. Og Forfatterforeningen har valgt å vurdere søknader til vederlagsfondet etter samme kriterier. Det er vanlig, heller enn uvanlig at tildelinger, uansett kunstfelt, baserer seg på skjønnsmessige vurdering av kunstnerisk kvalitet. Men om Forfatterforbundet velger å utlyse mer projektbaserte stipender, står Forfatterforbundet fritt til å selv vurdere hva de mener er nødvendig for at det skal skapes ny litteratur.  

Ifølge Kriznik skal forfatterne også være trygge på at Forfatterforeningen gjør sitt beste for å kunne dele ut flere stipender.

– Dette jobber vi med politisk hele tida. Arbeidsstipend er et ​svært viktig virkemiddel fordi det går direkte til forfatteren og frigjør skrivetid.

Samtidig har Kriznik en opplevelse av at kulturpolitikken i Norge mer og mer er blitt næringspolitikk og mindre og mindre kunstpolitikk.

Hva legger du i det?

– Det er bare til å se på tiltakspakkene som har kommet under koronakrisa. Pengene har i stor grad rettet seg mot næring og drift, og ikke gått til det frie kunstfeltet. Norsk kulturfond har for eksempel ikke fått noen ekstra bevilgninger. Hadde kulturfondet fått det, er det å håpe at reduksjonen i forfatterbetalingen fra innkjøpsordningen i tredje påmeldingsrunde 2020, gjort på verst tenkelig tidspunkt ville ha blitt reversert. Menon-rapporten (koronakrisens virkninger på kultursektoren) presentert på Kulturrådskonferansen Kultur å leve av, 16 juni i år, anslo et inntektstap for forfattere på 30 prosent.

Kriznik understreker at hun er glad for de 70 millioner kronene ekstra til skapende kunstnere som Kulturrådet lyser ut som stipender til kunstnere som følge av koronakrisa, men hun spør seg likevel:

– Hvor mye er egentlig dette av alt som er tildelt?